Kvikkleire i Fredrikstad

Hver sone i tabellen under har tre klassifiseringer:

• Faregrad (lav, middels eller høy) angir sannsynligheten for skred, ut fra blant annet skråningshøyde, hvor tykt og følsomt kvikkleirelaget er, erosjon og inngrep.
• Konsekvensklasse (mindre alvorlig, alvorlig eller meget alvorlig) vurderer skadene et skred kan gjøre på blant annet boliger, veier og jernbane.
• Risikoklasse settes sammen av faregrad og konsekvens, og 5 er høyest. NVE har prioritert soner i risikoklasse 4 og 5 og med høy faregrad for videre utredning og eventuell sikring.

Ved bygging styres kravene av hva du bygger, faregraden og hvordan tiltaket påvirker stabiliteten – ikke av risikoklassen. Mer om dette i guiden om kvikkleire.

Årstallene for sonene i Fredrikstad går fra 2002 til 2025. 10 av de 63 faresonene har et årstall før 2010.

Mange soner ble klassifisert for mange år siden, og konsekvens og risiko kan ha endret seg med ny bebyggelse. Når en sone utredes, skal klassifiseringen revideres.

Årstallet er året NVE oppgir for faregraden, og det kan være året sonen ble vurdert, registrert eller sist endret. Det eldste årstallet i NVEs data er 2000, selv om de første sonene ble kartlagt på 1980- og 90-tallet. For de eldste sonene kan selve vurderingen altså være eldre enn årstallet.

NVEs skredregister har 7 godkjente registreringer av kvikkleireskred og leirskred i Fredrikstad kommune:

Kartleggingen finner områder der det kan gå store kvikkleireskred, ikke alle steder der det finnes kvikkleire. At det ikke er registrert en kvikkleiresone, betyr ikke at det ikke finnes kvikkleire. NVE skriver at det i alle områder med marine leiravsetninger må utvises en generell aktsomhet.

Ved utbygging under marin grense skal det derfor undersøkes om det kan være skredfare, også utenfor sonene. Om det er kvikkleire på en tomt, kan bare grunnundersøkelser vise. NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred og NGUs kart over marin leire forklarer vi i guiden om kvikkleire.

Sonene er kartlagt i målestokk 1:50 000, så grensene er omtrentlige. For en ny bolig eller fritidsbolig i en faresone må faresonen utredes for fare for områdeskred etter NVEs veileder 1/2019, normalt av en geoteknisk fagkyndig. Det er kommunen som avgjør hva som er tillatt på en eiendom.

Vurderer du å kjøpe en bolig som ligger i en sone, kan du lese guiden om å kjøpe bolig i fareområde.

Tallene, sonelisten og kartet er laget automatisk fra NVEs kartdata for kvikkleire, hentet 8. nov. 2026. Teksten er skrevet av Tomteradar. Hver sone telles én gang, selv om den har både løsneområde og utløpsområde. Soner som står med et eldre kommunenummer, er ført over til Fredrikstad. En sone nær kommunegrensen kan være registrert på nabokommunen – da står den ikke i tabellen, men den er med i kartet.

NVE oppdaterer kartleggingen fortløpende, og vi henter tallene på nytt jevnlig. Siden er generell informasjon, ikke en geoteknisk vurdering.