Skredfare: slik sjekker du tomten i NVEs skredkart

Skred i bratt terreng er snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred, steinsprang og steinskred. Kvikkleireskred har egne kart og regler, se guiden om kvikkleire.

• Steinsprang og steinskred: steinblokker løsner fra en bratt fjellside og faller, spretter, ruller eller sklir ned til terrenget flater ut, ofte der fjellsiden er brattere enn 40–45 grader. Steinsprang er inntil noen hundre kubikkmeter, steinskred er større.
• Jordskred: raske utglidninger av vannmettede løsmasser i bratte skråninger utenfor faste vannveier, normalt brattere enn 25–30 grader. Hogst og veier som endrer dreneringen, kan øke faren.
• Flomskred: hurtige, flomlignende skred langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke renner vann. De kan rive med seg store mengder løsmasser, stein og trær.
• Snøskred: løsner vanligvis der terrenget heller mellom 30 og 50 grader.
• Sørpeskred: flomlignende skred av vannmettet snø. De følger ofte forsenkninger og kan gå i ganske flatt terreng.

Fjellskred, med volum fra tusenvis til millioner av kubikkmeter, har egne regler i TEK17 § 7-4 og er ikke med i kartene denne guiden handler om.

Aktsomhetskartene viser hvor skred kan løsne og hvor langt de kan nå. De er hovedsakelig landsdekkende og laget automatisk med GIS-analyser og generelle regler. De sier ingenting om hvor sannsynlig et skred er, og er ment som en første indikasjon.

Et faresonekart er resultatet av en detaljert skredfareutredning. Den ser på forholdene på stedet, med detaljerte terrengmodeller, geologi, befaring, tidligere skred og modeller for hvor langt skred kan gå, og tallfester faren som nominell årlig sannsynlighet. Faresonekartet er mer detaljert enn aktsomhetskartene, men finnes bare der faren er utredet. NVEs egen kartlegging retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse.

Det finnes tre aktsomhetskart:

• Snøskred (2023). Laget av NGI for NVE for tiltak opp til sikkerhetsklasse S2, i en versjon med og en uten effekten av skog. Skredvind fanges ikke opp og må vurderes for seg.
• Steinsprang (2009). Laget av NGU uten feltarbeid, fra en høydemodell med 25 × 25 meters ruter. Skog og sikringstiltak er ikke vurdert. Løsneområder med under 20 meter høydeforskjell er ikke med, og noen skråninger på 20–50 meter kan mangle.
• Jord- og flomskred (2014, oppdatert 2025). Laget av NGU for jordskred og små og mellomstore flomskred. Grunne utglidninger i lave løsmasseskråninger og masseførende flom er ikke med, og beregningen av hvor skredene kan nå, tar ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse.

Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred. At en tomt ligger utenfor aktsomhetsområdene, betyr heller ikke at noen har vurdert skredfaren på stedet.

Et faresonekart har opptil tre soner: der den nominelle årlige sannsynligheten for skred er 1/100 eller høyere, 1/1000 eller høyere og 1/5000 eller høyere. Sonene ligger derfor inni hverandre: et sted med 1/100 eller høyere har også 1/1000 eller høyere. Grensene er de samme som i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i byggteknisk forskrift.

En årlig sannsynlighet på 1/1000 betyr 0,1 prosent hvert år. Det betyr ikke at det går tusen år mellom hvert skred: to slike skred kan gå med kort tids mellomrom. Tallet gjelder skred som kan true liv og helse eller gi større materielle skader, og det er et anslag der beregninger kombineres med faglig skjønn. Der flere skredtyper kan nå samme sted, er det den samlede sannsynligheten som gjelder.

Les rapporten bak sonene. NVE har ikke vurdert kvaliteten på utredninger som andre har bestilt, og datasettet har også eldre rapporter som ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav. Noen utredninger har bare én sone, for eksempel 1/1000, typisk fordi de gjaldt én bestemt sikkerhetsklasse. En utredning bygger på terreng, klima og vegetasjon slik de var da den ble laget, og nye skred, terrenginngrep eller endret drenering kan gjøre at den bør revideres.

Skogen regnes med slik den står når faren utredes. Er skogen viktig for sikkerheten, skal kommunen begrense hogsten, for eksempel med forbud mot flatehogst.

NVEs kart er heller ikke en komplett oversikt. Det viser utredningene NVE har fått tilgang til, så spør kommunen om det finnes utredninger for området.

Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at den årlige sannsynligheten for skred ikke overstiger grensen for byggets sikkerhetsklasse. Kravet avhenger altså av hva du skal bygge, og det er kommunen som fastsetter sikkerhetsklassen.

• S1, liten konsekvens, 1/100: byggverk der det normalt ikke oppholder seg folk, som garasje, uthus, båtnaust, mindre brygger og lager med lite personopphold.
• S2, middels konsekvens, 1/1000: enebolig og tomannsbolig, kjedehus, rekkehus, boligblokker og fritidsboliger med høyst 10 boenheter, og arbeids- og publikumsbygg der det normalt er høyst 25 personer.
• S3, stor konsekvens, 1/5000: kjedehus, rekkehus, boligblokker og fritidsboliger med flere enn 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg der det normalt er flere enn 25 personer, og skole, barnehage og sykehjem.

For en bolig i S2 kan kravet til uteareal reduseres til 1/100. Ett tilbygg, påbygg eller én underbygging på inntil 50 m² BRA i byggets levetid kan følge S1, så lenge det har liten konsekvens for personsikkerheten og ikke gir en ny bruksenhet. Det gjelder ikke i områder med fare for kvikkleireskred.

For en vanlig bolig skal sannsynligheten altså ikke overstige 1/1000. Ligger byggeplassen inne i 1/1000-sonen, kan kravet oppfylles på tre måter: ved å plassere huset utenfor sonen, ved å redusere faren med sikringstiltak som voller, fangnett eller snøskredgjerder, eller ved å dimensjonere bygget slik at det tåler skredet. Der det er praktisk mulig, bør plassering utenfor det skredutsatte området velges. Viser kartleggingen at sannsynligheten er større enn kravet, må kommunen ifølge DiBK avslå byggesøknaden eller be om mer dokumentasjon.

NVEs nasjonale skredhendelsesdatabase har over 100 000 registrerte skred. Statens vegvesen står for de fleste registreringene, men også Bane NOR, NGI, NGU, NVE og privatpersoner registrerer skred, og databasen har mange større historiske skred, særlig dødsulykker.

Kunnskap om tidligere skred er et viktig grunnlag for å vurdere skredfare. For snøskred skriver NVE at historiske skred skal brukes sammen med aktsomhetskartene i plan- og byggesaker, fordi en del skred har gått lenger enn aktsomhetsområdene. Kjenner du til skred nær tomten, bør du oppgi dem når faren skal utredes.

Registreringene har ulik kvalitet og detaljnivå, og bare utvalgte hendelser er kvalitetskontrollert. Plasseringen kan være usikker, så et skred som er registrert like ved tomten, kan ha gått et stykke unna, og omvendt. At ingen skred er registrert, betyr ikke at det aldri har gått skred der.

NVEs datasett over sikringstiltak viser flom-, erosjons- og skredsikring bygget i regi av NVE, så sikring som andre har bygget, er ikke med. Et anlegg i nærheten sier ikke at tomten er sikret, og er ingen vurdering av skredfaren der.

Skal det bygges i et aktsomhetsområde, må den reelle skredfaren utredes, og grunn kan bare bebygges når sikkerheten er tilstrekkelig. For snøskred skriver NVE at kommunen ikke trenger å kreve utredning når byggesaken ligger utenfor aktsomhetsområdene. Men der det er tvil om skredfare, skal fagkyndige vurdere den, og en detaljert utredning skal også se på skrenter utenfor aktsomhetsområdene.

En skredfareutredning, eller skredfarevurdering, kartlegger den reelle skredfaren og dokumenterer om kravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt. Resultatet er et faresonekart eller en lokal avklaring for et mindre område, for eksempel en tomt. Alle typer skred i bratt terreng skal vurderes, også om bare ett aktsomhetskart dekker området.

Bare foretak med nødvendig kompetanse skal utføre skredfareutredninger. NVEs veileder krever minst to kvalifiserte fagpersoner, én som utfører og én som kontrollerer, med relevant utdanning og minst fem og tre års erfaring med slike oppdrag. Tilbudet skal ha et egenerklæringsskjema om kompetansen, og NVE anbefaler å ikke godta rapporten hvis kompetansen ikke er i tråd med veilederen. For tiltak i sikkerhetsklasse S3 krever veilederen i tillegg uavhengig kvalitetssikring.

Når du bestiller, oppgi gårds- og bruksnummer, avgrensningen i kart og hva du vil bygge. Spør kommunen uttrykkelig om det finnes skredfareutredninger i nærheten. Vil du ikke binde deg til å begrense hogst, bør du be om en utredning som ser bort fra effekten av skogen.

NVE ber kommunene vise aktsomhets- og fareområder for skred som hensynssone H310 Ras- og skredfare i kommuneplanen. Spør kommunen om tomten berøres av en slik sone, og hvilke bestemmelser som gjelder.

Tomterapporten (199 kr) sjekker eiendommen mot NVEs faresoner for skred i bratt terreng og aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Du ser status for faresonekartet og for aktsomhetskartene – treff på eiendommen, i nærheten, ingen registrerte i datasettet eller ikke kartlagt – og en kort setning om det viktigste funnet. Faresonekartet regnes blant annet som ikke kartlagt når NVE ikke har registrert noen utredning der eiendommen ligger, når bare deler av eiendommen er utredet, og når området ikke er utredet for 1/1000, som er grensen for de fleste boliger. Ved treff i en faresone ser du hvilken sone som berøres. Kjenner vi ikke eiendomsgrensen, sjekker vi adressepunktet og sier det.

Rapporten viser også hvem som har utredet faresonene, med lenke til utredningsrapporten når den finnes. Den legger også til registrerte skredhendelser i nærheten med tidspunkt, skredtype og hvor nøyaktig posisjonen er, NVEs sikringstiltak, terrenghøyde, løsmasser og avstand til elv og bekk. Den avslutter med anbefalte undersøkelser og spørsmål til kommunen og fagfolk, og kommer også som PDF. Se eksempelrapporten.

Tomteradar fastsetter ikke sikkerhetsklasse og er ikke en skredfareutredning. Plandata er ikke med; rapporten sier tydelig fra om det og om hva du bør be kommunen om. Under datakilder står hva datasettene viser og ikke viser: faresoner, aktsomhetskart, skredhendelser og sikringstiltak.