Datakilder og metode

Viser: Hvilke arealer som blir oversvømt ved 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000-årsflom langs elvestrekninger som NVE har kartlagt, i noen områder også med klimapåslag for år 2100. Kartet viser også hvor det finnes flomsonekart.

Viser ikke: Finnes bare for de elvestrekningene som er kartlagt. Utenfor dem er flomfaren ikke vurdert i dette kartet, og ikke alle flommer er kartlagt i alle områder. Flomsonene er beregnet og har begrenset nøyaktighet i høyde. Stormflo fra havet og overvann ved kraftig regn er ikke med.

Viser: Områder langs elver, bekker og innsjøer der det kan være fare for flom. Kartet er beregnet ut fra en terrengmodell og vannkartet og dekker hele fastlandet. Siden juni 2025 er det også en sone på 20 meter rundt alle elver, bekker og innsjøer.

Viser ikke: Kartet er grovt (målestokk 1:50 000) og viser ikke hvor ofte det kan bli flom eller hvor høyt vannet kan gå. Stormflo fra havet og overvann ved kraftig regn er ikke med, og kartet fanger ikke opp oppstuving ved bruer og kulverter.

Viser: Elver og bekker som senterlinjer med navn og størrelse (ELVIS), og innsjøer med navn, høyde over havet og areal (Innsjødatabasen). Vi bruker dem til å regne ut avstanden fra eiendommen til nærmeste elv, bekk og innsjø.

Viser ikke: Elvenettet bygger i hovedsak på kartdata i målestokk 1:50 000 og består av senterlinjer. For brede elver måles avstanden til midten av elva, ikke til elvebredden. Små bekker, grøfter og bekker i rør kan mangle. Datasettene sier ingenting om byggegrenser – de står i kommuneplanen.

Viser: Sikringsanlegg mot flom, erosjon og skred som er bygget i regi av NVE, for eksempel flomverk, erosjonssikring langs elver og skredsikring.

Viser ikke: Bare anlegg i regi av NVE er med. Private og kommunale sikringstiltak mangler. Et sikringsanlegg betyr ikke at eiendommen er sikret: anlegget kan være gammelt, dimensjonert for andre forhold eller fjernet.

Viser: Områder som kan bli oversvømt ved stormflo med 20, 200 og 1000 års gjentaksintervall med dagens havnivå, og ved 200- og 1000-års stormflo med forventet havnivåstigning fram mot år 2100. Vannstandene er oppgitt i meter over havet (NN2000).

Viser ikke: Kartverket beskriver kartet som et aktsomhetskart som ikke er laget for detaljerte vurderinger. Bølger, vind og lokale forhold som avløp og diker er ikke med. Terrenghøyden på eiendommen måler vi bare i noen få punkter.

Viser: Faresoner der fagkyndige har utredet skredfaren i bratt terreng (steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred), med nominell årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000, og hvilke områder som er utredet.

Viser ikke: Finnes bare der skredfaren er utredet (rundt 1 600 områder), oftest der det allerede er bebyggelse. NVE oppgir at datasettet ikke er en komplett oversikt, og NVE har ikke kvalitetssikret utredninger fra konsulenter og kommuner. Kvikkleireskred og fjellskred er ikke med.

Viser: Landsdekkende, grove kart over områder der snøskred, steinsprang og jord- og flomskred kan løsne og nå: NAKSIN 2023 for snøskred (NGI for NVE), NGU 2009 for steinsprang og NGU 2014 og 2025 for jord- og flomskred.

Viser ikke: Kartene er modellert uten befaring, i målestokk rundt 1:50 000, og sier ikke hvor sannsynlig et skred er. Små skrenter kan mangle, og det finnes ikke kart for sørpeskred. Kvikkleireskred har et eget kart.

Viser: Kartlagte soner der det kan gå store kvikkleireskred (områdeskred), med faregrad (lav, middels, høy), konsekvensklasse og risikoklasse, og hvilke områder som er kartlagt.

Viser ikke: Kartleggingen dekker bare deler av landet og er gjort i målestokk 1:50 000. Den viser områder der det kan gå store skred, ikke alle steder der det finnes kvikkleire. Små soner og soner langs kysten ble ikke kartlagt før rundt 2010, og mange soner ble klassifisert for mange år siden.

Viser: Områder der et stort kvikkleireskred kan løsne: der det kan være sammenhengende marin leire og terrenget er bratt og høyt nok (NVE, 2024). Kartet dekker hele landet.

Viser ikke: Et grovt screeningkart. Det viser ikke om det faktisk finnes kvikkleire – det kan bare grunnundersøkelser vise. Utløpsområder er ikke med, lokale forhold fanges ikke alltid opp, og kvaliteten avhenger av NGUs løsmassekart.

Viser: Registrerte skred i Norge – blant annet steinsprang, snøskred, jordskred, flomskred og kvikkleireskred – med type, tidspunkt, posisjon og nøyaktighet. Noen hendelser har også registrert løsne- og utløpsområde.

Viser ikke: Databasen er ufullstendig og ujevn. De fleste registreringene er gjort langs vei og jernbane, mange eldre skred har grov eller ukjent posisjon, og bare utvalgte hendelser er kvalitetskontrollert.

Viser: Et overordnet aktsomhetskart for marin leire under marin grense, i klassene svært stor, stor, middels, liten og stort sett fraværende. Det er laget fra løsmassekartet og marin grense.

Viser ikke: Kartet er ikke et kvikkleirekart og viser ikke ny informasjon utover løsmassekartet. Det finnes bare der løsmassene er kartlagt i 1:50 000 eller bedre, og gjelder ikke vanndekte områder. Bare grunnundersøkelser kan bekrefte om det er leire.

Viser: Hvor stor andel av inneluftmålingene som er over 100 Bq/m³ i områder med samme berggrunn, delt i lav, middels, høy og meget høy aktsomhet.

Viser ikke: Kartet er laget i målestokk 1:250 000 og bygger på berggrunnen, ikke løsmassene. Det sier ikke noe om radonnivået i et bestemt hus, og det kan være høye nivåer også der aktsomheten er lav.

Viser: Hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av bakken – for eksempel morene, hav- og fjordavsetning (som kan inneholde leire), myr, fyllmasse eller bart fjell.

Viser ikke: Kartene er laget i ulik målestokk: detaljert (1:5 000–1:20 000) for noen områder, lokalt (hovedsakelig 1:50 000) for store deler av lavlandet og regionalt (1:50 000–1:500 000) ellers. Grensene er ikke nøyaktige på tomtenivå, og kartet viser bare den øverste jordarten – andre masser kan ligge under. Det regionale kartet er ifølge NGU ikke egnet til å vurdere grunnforhold. Bare grunnundersøkelser viser de faktiske forholdene.

Viser: Hvilken bergart som finnes i berggrunnen, fra kart i målestokk 1:50 000 (der det finnes) og 1:250 000 (hele landet).

Viser ikke: Vi slår opp i ett punkt, og bergarten kan variere innen eiendommen. Berggrunnen under løsmasser er tolket, grensene er ikke nøyaktige på tomtenivå, og kartet sier ikke hvor dypt det er til fjell.

Viser: Registrerte geotekniske grunnundersøkelser og borehull, med rapporter når de er levert inn.

Viser ikke: Databasen er ufullstendig: den har bare undersøkelser som er meldt inn, og mange eldre undersøkelser mangler. Undersøkelsene er laget for andre formål, så den som bruker dem må selv vurdere om de er gyldige og egnet. Ved bruk skal det refereres til rapport og dataeier.

Viser: Registrerte energibrønner og grunnvannsbrønner, med boret lengde og dybde til fjell slik brønnboreren har oppgitt den.

Viser ikke: Databasen har bare brønner som er rapportert inn. Dybden til fjell er tolket av brønnboreren og ikke målt nøyaktig, og posisjonen til eldre brønner kan avvike mye. Brønnene sier noe om nabolaget, ikke om selve eiendommen.

Viser: Terrenghøyden i meter over havet (høydesystemet NN2000) fra Kartverkets nasjonale terrengmodell med 1 meters rutenett, laget fra laserskanning. Modellen viser bakken uten bygninger og vegetasjon.

Viser ikke: Vi måler høyden i noen få punkter på eiendommen, ikke hele tomten. Fyllinger, graving og annet som er gjort etter laserskanningen, er ikke med. Over vann (hav, innsjøer og elver) har modellen ikke terrenghøyde. Høyde-API-et oppgir ikke høydesystemet i svaret; Kartverkets nasjonale høydesystem er NN2000.

Viser: Kjente lokaliteter der grunnen er forurenset eller kan være det, blant annet nedlagte avfallsdeponier, skytebaner, verksteds- og industritomter og forurensede sedimenter. Hver lokalitet har en påvirkningsgrad og et faktaark.

Viser ikke: Databasen inneholder bare lokaliteter som er meldt inn eller kartlagt. At en eiendom ikke er registrert, betyr ikke at grunnen er ren. Avgrensningen av lokalitetene er ofte omtrentlig, og opplysningene om en lokalitet kan være gamle.

Viser: Områder der det er varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan.

Viser ikke: Bare varsler som er sendt inn via DiBKs løsning er med, så oversikten er ikke komplett. Et varsel sier ikke hva planen vil gå ut på.

Viser: Vedtatte verneområder som nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder, og områder som er foreslått vernet. Med verneform, lenke til verneforskriften og faktaark i Naturbase.

Viser ikke: Viser bare formelt vern. Datasettet sier ikke noe om andre naturverdier, som viktige naturtyper eller truede arter. Grensene kan avvike litt fra kartet i verneforskriften, og foreslåtte grenser kan endres før vedtak.

Viser: Kjente kulturminner fra Riksantikvarens database Askeladden: lokaliteter, enkeltminner og sikringssoner.

Viser ikke: Mange kulturminner er ikke kjent eller registrert, særlig under bakken. Kulturminner med begrenset offentlighet er holdt utenfor, og noen registreringer mangler kartfesting eller er unøyaktig plassert. Fredete bygninger og SEFRAK-registrerte bygninger er ikke med i denne versjonen av rapporten.

Viser: Vegnettet i Norge med vegkategori (europavei, riksvei, fylkesvei, kommunal vei, privat vei og skogsbilvei), vegnummer og gatenavn. Vi måler avstanden fra eiendommen til midtlinjen i veien.

Viser ikke: Avstanden er målt til veiens midtlinje, ikke til vegkanten. Private veier og skogsbilveier er ikke fullstendig registrert. Gang- og sykkelveier er ikke med i sjekken. Datasettet sier ikke hvor byggegrensen går, eller om eiendommen har lovlig avkjørsel.

Viser: Sjøflaten ved middel høyvann med dagens havnivå, som Kartverket bruker som kystkontur. Vi bruker den til å finne hvor langt det er fra eiendommen til sjøen.

Viser ikke: Middel høyvann er en tilnærming til «alminnelig høyvann», som plan- og bygningsloven måler 100-metersbeltet fra. Avstanden oppgis som et intervall (for eksempel 25–30 m) og bygger på kartdata med begrenset nøyaktighet. Innsjøer og elver er ikke med, bortsett fra nederste del av noen elver der sjøen går inn. Kartet sier ikke hva kommuneplanen eller reguleringsplanen tillater.

Viser: Kraftledninger (luftledninger), sjøkabler, master og transformatorstasjoner i transmisjonsnettet og regionalnettet, med spenning, navn og hvem som driver anlegget.

Viser ikke: Lokale strømlinjer i distribusjonsnettet (typisk 22 kV og lavere) og jordkabler er ikke med. Datasettet sier ikke noe om byggeforbudsbelte eller magnetfelt – det må avklares med netteieren.

Viser: Jernbanestrekningene i Norge som én referanselinje per strekning, med navn, status (i drift, nedlagt, planlagt) og om linjen går i tunnel eller på bru.

Viser ikke: Hver strekning er tegnet som én linje, ikke hvert spor. Ved stasjoner og der det ligger flere spor ved siden av hverandre, kan nærmeste spor ligge nærmere enn avstanden vi oppgir. T-bane, trikk og bybane er ikke med. Datasettet sier ikke noe om byggegrenser eller støy.