Grunnforhold: hva kartene kan fortelle om grunnen på tomten

Løsmasser er stein, grus, sand, leire og torv som ligger løst over berggrunnen. NGUs løsmassekart viser hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av bakken, inndelt etter hvordan massene ble dannet. Andre jordarter kan ligge dypere. Kartet forteller altså hva som ligger øverst, ikke nødvendigvis hva du treffer på i bunnen av en byggegrop.

Slik beskriver NGU noen av jordartene i kartet:

• Morene er materiale som isbreene fraktet og la igjen. Det er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alt fra leire til stein og store blokker. Laget kan være fra noen desimeter til mange titalls meter tykt.
• Hav- og fjordavsetning er finkornet masse som ble avsatt i havet, og laget kan være opp til mange titalls meter tykt. Det er i denne jordarten marin leire og kvikkleire finnes.
• Breelv-, elve- og strandavsetninger er sorterte masser, med kornstørrelser fra sand og grus til stein og blokk. Under marin grense kan det likevel ligge hav- og fjordavsetninger under dem.
• Torv og myr er organisk materiale av planterester som ikke er brutt ned.
• Fyllmasse er løsmasser som i hovedsak er fraktet og lagt ut av mennesker, ofte der det er nyere bebyggelse og ved store veganlegg.
• Bart fjell og tynt morenedekke: Bart fjell er berg uten løsmasser over. Der kartet viser morene som et usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen, er laget sjelden mer enn en halv meter tykt. Her ligger fjellet i dagen eller like under overflaten.

NGU nevner leire, myr og fyllmasser med organisk innhold som eksempler på setningsømfintlig grunn. Bakken kan synke når den får mer last, når grunnvannet endres eller når organisk materiale brytes ned, og ujevne setninger kan gi betydelige skader på bygninger og ledninger. Fyllmasser kan også være forurenset. Miljødirektoratet skriver at jorda i eldre og sentrale deler av de større byene ofte er forurenset, blant annet fordi jord- og fyllmasser ofte er gjenbrukt flere ganger (se guiden om forurenset grunn).

NGU har tre løsmassedatasett, egnet til ulik bruk:

• Detaljert, kartlagt hovedsakelig i målestokk 1:10 000–1:20 000. Det er i hovedsak knyttet til kartlegging av skred i bratt terreng.
• Lokalt, kartlagt hovedsakelig i 1:30 000–1:50 000.
• Regionalt, kartlagt hovedsakelig i 1:100 000–1:500 000. Ifølge NGUs metadata for datasettet er det ikke egnet til detaljert bruk som vurdering av grunnforhold.

Nøyaktigheten følger målestokken. I 1:50 000 tilsvarer én millimeter på kartet 50 meter i terrenget, så en grense mellom to jordarter kan ligge et godt stykke fra der kartet tegner den. NGU skriver også at de lokale og regionale datasettene kan ha varierende kvalitet, fordi kartleggingen har lang historikk.

Sjekk derfor målestokken der tomten ligger, og bruk kartet som et utgangspunkt for videre undersøkelser, ikke som en beskrivelse av akkurat din tomt.

Løsmassekartet viser hvor fjellet ligger i dagen eller har et tynt dekke, men ikke hvor dypt det er til fjell der løsmassene er tykke. En pekepinn kan du finne i GRANADA, NGUs database over energibrønner, grunnvannsbrønner og kilder. Brønnene rapporteres i hovedsak av brønnborefirmaene, og NGU kvalitetssikrer dataene. NGU bruker brønnene i et eget kart over dybde til fjell.

Les tallene med forsiktighet:

• Dybden til fjell er ikke målt, men tolket.
• Fram til omkring år 2000 er en del brønner registrert med en posisjon som avviker betydelig fra der brønnen faktisk er.
• I områder med marin leire kan dybden til fjell variere med mange meter over svært kort avstand.

Viser brønnene rundt tomten kort vei til fjell, er det en pekepinn om at du kan møte fjell når du graver, men det sier ikke sikkert hvordan det er på akkurat din tomt. Planlegger du selv å bore energibrønn, bør du vite at brønner ifølge NGU kan gi stabilitets- og setningsproblemer i omgivelsene når grunnvannsnivået endres, og at risikoen for skader er større i områder med marin leire.

Under løsmassene ligger berggrunnen, det faste fjellet. NGUs berggrunnskart viser hvilke bergarter som finnes. Kartet i målestokk 1:50 000 er velegnet for kommunal planlegging, mens kartet i 1:250 000 bygger på en landsdekkende kartserie og gir en regional oversikt. Berggrunnskartet sier ikke hvor dypt det er til fjell.

Radon dannes der det er uranrike bergarter eller løsmasser, så bergarten kan ha betydning for radon (se guiden om radon).

Alunskifer danner syre i kontakt med vann og luft. Miljødirektoratet regner eiendommer med alunskifer i grunnen blant stedene der det kan være naturlig å undersøke for grunnforurensning. Grunn som danner syre, regnes som forurenset etter forurensningsforskriften kapittel 2 med mindre annet blir dokumentert. Graving og sprenging i alunskifer kan derfor utløse pliktene som er beskrevet under graving og bygging i guiden om forurenset grunn.

Marin grense er det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Den varierer mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå, avhengig av hvor i landet du er, og er høyest i Oslo-området og Trøndelag. Marin leire finnes bare under marin grense, og den kan stedvis inneholde kvikkleire. Over marin grense kan man ifølge NGU generelt se bort fra marin leire.

Grensen er likevel ikke skarp. Der det mangler observasjoner, er den beregnet over store avstander, og det er funnet kvikkleire høyere enn den modellerte grensen. Ligger tomten nær grensen, kan du derfor ikke regne med at marin leire er utelukket.

NGUs kart «Mulighet for marin leire» (MML) bygger på løsmassekartet og marin grense, og viser hvor det kan finnes marin leire, enten øverst eller under andre jordarter. Klassene betyr dette:

• Svært stor: hav- og fjordavsetninger i dagen. Her finnes det svært ofte finkornede marine avsetninger, blant annet leire og kvikkleire.
• Stor: relativt stor sannsynlighet for hav- og fjordavsetninger under det som ligger øverst, primært under strand- og elveavsetninger og myr.
• Middels: middels mulighet, blant annet under breelvavsetninger.
• Svært stor, men usammenhengende/tynt: et tynt eller usammenhengende lag av marine avsetninger over berget.
• Liten og stort sett fraværende: liten eller minimal mulighet, for eksempel i flere typer morene eller der berget bare har et tynt dekke.

NGU omtaler MML som et overordnet aktsomhetskart, og det viser ikke ny informasjon utover løsmassekartet. At kartet viser stor eller svært stor mulighet, betyr ikke nødvendigvis at det er kvikkleire eller skredfare på tomten. Det må geotekniske boringer til for å avdekke kvikkleire. Marin grense og MML inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred. NVEs faresoner og aktsomhetsområder forklares i guiden om kvikkleire.

NADAG, Nasjonal database for grunnundersøkelser, samler data fra geotekniske boringer. Kartet viser borehull der det er gjort grunnundersøkelser, og der rapporter eller rådata er koblet til et borehull, kan de lastes ned gratis. NGU har også et eget kart over borehull med registrert kvikkleire.

Siden 1. januar 2025 skal den som har gjort en grunnundersøkelse, melde inn data og rapporter innen tre måneder (plan- og bygningsloven § 2-4). Data samlet inn fra og med 2025 har fått frist til 1. januar 2027 gjennom en overgangsordning, og plikten gjelder ikke undersøkelser fra før 2025. Eldre boringer er derfor bare med der noen har levert dem inn, og de nyeste kan ennå mangle.

Grunnundersøkelser sier noe om hvilke løsmasser som er i bakken, og kan indikere om det er kvikkleire. Men undersøkelsene ble laget for bestemte prosjekter, og den som bruker dataene til noe nytt, må selv vurdere kvalitet, egnethet og gyldighet. Et undersøkelsesområde i NADAG er området for et prosjekt der det finnes eller er planlagt borehull. At et slikt område dekker tomten, betyr derfor ikke nødvendigvis at det er boret på tomten.

Finner du ingenting i NADAG, foreslår NGU at du spør teknisk avdeling i kommunen om det er gjort grunnundersøkelser i området som ikke er levert inn.

Etter plan- og bygningsloven § 28-1 kan grunn bare bebygges hvis det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe fra natur- eller miljøforhold. Er grunnen ikke sikker nok, skal kommunen om nødvendig forby bygging eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Kartene i denne guiden kan ikke dokumentere at kravet er oppfylt for en bestemt tomt. Det krever grunnundersøkelser og vurderinger fra fagkyndige, og det er kommunen som avgjør om det kan bygges.

Kartene kan derimot vise når det er grunn til å undersøke nærmere:

• Tomten ligger under marin grense. Ved utbygging der må det ifølge DiBK undersøkes om det kan være skredfare, også utenfor de kartlagte kvikkleiresonene.
• Tomten ligger i et aktsomhetsområde for skred eller kvikkleire. Da må den reelle faren utredes før det bygges. En ny bolig med inntil to boenheter er tiltakskategori K3. Skal boligen bygges i en faresone for kvikkleireskred, eller der det er kvikkleire som ikke er kartlagt fra før, må det gjøres en soneutredning etter NVEs kvikkleireveileder.
• Løsmassekartet viser leire, myr eller fyllmasse. Slik grunn kan være setningsømfintlig.
• Tomten ligger i eller ved en leirskråning. NGU råder til å være forsiktig med å øke belastningen på toppen, for eksempel med en fylling, og med å grave i bunnen av skråningen.

Trenger du grunnundersøkelser eller en vurdering av stabiliteten, må du kontakte en geoteknisk konsulent. Skal man være helt sikker på om det er kvikkleire, må det tas opp prøver som testes i laboratoriet. Prisen avhenger av omfanget. Be om tilbud fra flere firmaer, spør hva som er med – antall borpunkter, laboratorieprøver og rapport – og send med lenker til rapporter fra NADAG i nærheten.

Tomterapporten (199 kr) viser NVEs faresoner for kvikkleire og aktsomhetsområde for kvikkleireskred, radonaktsomhet og registrert grunnforurensning for eiendommen.

Den viser også NGU-datasettene som er omtalt over:

• jordart fra løsmassekartet, med målestokk og tydelig beskjed når bare det regionale kartet dekker eiendommen
• om eiendommen ligger over eller under marin grense, og klassen for mulighet for marin leire
• bergart fra berggrunnskartet, slått opp i ett punkt, og om kartenheten omfatter alunskifer
• registrerte grunnundersøkelser i NADAG innen 200 meter, med avstand, om det er registrert kvikkleire i borehullene, og lenke til rapporten der den finnes
• registrerte brønner i GRANADA innen 300 meter, med oppgitt dybde til fjell

Hvert punkt får én av statusene treff på eiendommen, i nærheten (med avstand), ingen registrerte i datasettet, ikke kartlagt, opplysning eller kilden svarte ikke. Rapporten avslutter med anbefalte undersøkelser og spørsmål til kommunen og fagfolk, men den er ikke en geoteknisk vurdering. Se hva den inneholder i eksempelrapporten.