Hopp til innhold

Tomterapport · laget 7. nov. 2026 · Eksempel

Glengsgata 38

1706 Sarpsborg · Gnr. 1, bnr. 174 · Sarpsborg kommune

Dette er en eksempelrapport

Eiendommen der Sarpsborg rådhus ligger ifølge Kartverkets stedsnavnregister (gnr. 1, bnr. 174 i Sarpsborg kommune). Vi bruker en kjent offentlig bygning som eksempel, ikke et privat hjem. Rapporten er laget med ekte offentlige data, akkurat slik den du kjøper. Dataene er fra datoen øverst og kan ha endret seg siden.

Sjekk din egen tomt

Oppsummering

Tomteareal
ca. 5 617 m²
Beregnet fra eiendomskartet
Gårds- og bruksnummer
1/174
Kommune
Sarpsborg
3105 · Østfold
Grunnlag for rapporten
Hele tomten
Eiendomsgrensen fra Kartverket
  • Kartverket markerer grensene for denne eiendommen med rødt («store mangler»). Grensene i kartet kan avvike betydelig fra de faktiske grensene.
Kartlag
Flom og vann7
Skred og kvikkleire1 på
  • Tegnforklaring for Aktsomhet kvikkleireskred
Grunnforhold5
Forurensning1
Byggemuligheter og begrensninger4
Andre kartlag3

Flom og vann

Om eiendommen ligger i områder som kan bli oversvømt ved flom eller stormflo, og hvor nær den ligger elver, bekker og sjø.

Flomsonekart

Ikke kartlagt her

NVE har ikke flomsonekart for dette området.

Hva betyr dette?

Flomsonekartet viser hvilke arealer som blir oversvømt ved flommer med ulik årlig sannsynlighet, beregnet av NVE for utvalgte elvestrekninger. En 200-årsflom har 0,5 % sannsynlighet for å inntreffe hvert år. Etter byggteknisk forskrift (TEK17 § 7-2) og DiBKs veiledning skal en vanlig bolig normalt plasseres eller sikres mot flom opp til en 200-årsflom, og en garasje normalt opp til en 20-årsflom. Ligger eiendommen i en flomsone, må flomfaren tas hensyn til før det bygges, og terrenghøyden bør sjekkes mot NVEs beregnede vannstander.

  • Utenfor områdene med flomsonekart har NVE ikke vurdert flomfaren i dette kartet. Se aktsomhetskartet for flom.

Kilde: NVE, Flomsonekart · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Hvilke arealer som blir oversvømt ved 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000-årsflom langs elvestrekninger som NVE har kartlagt, i noen områder også med klimapåslag for år 2100. Kartet viser også hvor det finnes flomsonekart.

Viser ikke: Finnes bare for de elvestrekningene som er kartlagt. Utenfor dem er flomfaren ikke vurdert i dette kartet, og ikke alle flommer er kartlagt i alle områder. Flomsonene er beregnet og har begrenset nøyaktighet i høyde. Stormflo fra havet og overvann ved kraftig regn er ikke med.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Løpende, når nye strekninger kartlegges

Aktsomhetsområde for flom

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte aktsomhetsområder for flom på eiendommen eller innen 50 m fra den.

Hva betyr dette?

Aktsomhetskartet for flom er et grovt kart (målestokk 1:50 000) som viser hvor det kan være fare for flom langs elver, bekker og innsjøer. Det viser ikke hvor ofte det kan bli flom. Skal det bygges noe helt eller delvis innenfor et aktsomhetsområde, må den reelle flomfaren utredes nærmere først (byggteknisk forskrift TEK17 § 7-2 og NVEs veileder). Der NVE eller kommunen har laget flomsonekart, er det mer detaljert og går foran aktsomhetskartet.

  • Kartet er grovt, og grensene kan avvike mye fra terrenget. Det sier ikke hvor høyt vannet kan gå.
  • Stormflo fra havet og overvann ved kraftig regn er ikke med i kartet.
  • At det ikke er registrert noe aktsomhetsområde, er ikke bevis for at det ikke kan bli flom, for eksempel ved små bekker, bekker i rør eller ved bruer og kulverter.

Kilde: NVE, Aktsomhetskart for flom · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Områder langs elver, bekker og innsjøer der det kan være fare for flom. Kartet er beregnet ut fra en terrengmodell og vannkartet og dekker hele fastlandet. Siden juni 2025 er det også en sone på 20 meter rundt alle elver, bekker og innsjøer.

Viser ikke: Kartet er grovt (målestokk 1:50 000) og viser ikke hvor ofte det kan bli flom eller hvor høyt vannet kan gå. Stormflo fra havet og overvann ved kraftig regn er ikke med, og kartet fanger ikke opp oppstuving ved bruer og kulverter.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Etter behov (siste store oppdatering juni 2025)

Avstand til elv, bekk og innsjø

Opplysning

Nærmeste registrerte bekk eller elv er over 200 m unna. Nærmeste registrerte innsjø er over 200 m unna.

Nærmeste bekk eller elv
over 200 m
Nærmeste innsjø
over 200 m
Hva betyr dette?

Nærhet til elv, bekk eller innsjø kan bety fare for flom og erosjon, og kan begrense hvor det er lov å bygge. Mange kommuner har satt en byggegrense mot vassdrag i kommuneplanen, så sjekk hva som gjelder for eiendommen. NVE anbefaler at faren for flom og erosjon vurderes også langs små bekker.

  • Elvenettet er senterlinjer. For brede elver er avstanden målt til midten av elva – elvebredden er nærmere.
  • Små bekker, grøfter og bekker lagt i rør kan mangle i datasettet.
  • Avstanden er regnet i luftlinje og er omtrentlig (± noen meter).

Kilde: NVE, Elvenett (ELVIS) og Innsjødatabasen · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Elver og bekker som senterlinjer med navn og størrelse (ELVIS), og innsjøer med navn, høyde over havet og areal (Innsjødatabasen). Vi bruker dem til å regne ut avstanden fra eiendommen til nærmeste elv, bekk og innsjø.

Viser ikke: Elvenettet bygger i hovedsak på kartdata i målestokk 1:50 000 og består av senterlinjer. For brede elver måles avstanden til midten av elva, ikke til elvebredden. Små bekker, grøfter og bekker i rør kan mangle. Datasettene sier ingenting om byggegrenser – de står i kommuneplanen.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Etter behov (innsjødatabasen årlig)

Sikringstiltak mot flom, erosjon og skred

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte sikringstiltak fra NVE innen 250 m fra eiendommen.

Hva betyr dette?

Datasettet viser sikringsanlegg som NVE har bygget eller hatt ansvar for, som flomverk, erosjonssikring langs elver og skredsikring. Et anlegg i nærheten viser at det er gjort tiltak mot flom, erosjon eller skred i området. Det betyr ikke at eiendommen er sikret: anlegget kan være gammelt eller dimensjonert for andre forhold, og bak flomverk kan det finnes lavpunkter som fylles med vann.

  • Bare anlegg i regi av NVE er med. Private og kommunale sikringstiltak mangler.
  • Anlegg med status «Kondemnert/fjernet» er tatt med, men har ikke lenger noen sikringsfunksjon.

Kilde: NVE, Sikringstiltak · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Sikringsanlegg mot flom, erosjon og skred som er bygget i regi av NVE, for eksempel flomverk, erosjonssikring langs elver og skredsikring.

Viser ikke: Bare anlegg i regi av NVE er med. Private og kommunale sikringstiltak mangler. Et sikringsanlegg betyr ikke at eiendommen er sikret: anlegget kan være gammelt, dimensjonert for andre forhold eller fjernet.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Daglig

Stormflo og havnivåstigning

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt: eiendommen ligger mer enn 1 km fra sjøen.

Hva betyr dette?

Stormflo er ekstra høy vannstand i sjøen når springflo, lavtrykk og vind virker sammen. Kartverkets kart viser områder som kan bli oversvømt ved stormflo med dagens havnivå og med forventet havnivåstigning fram mot år 2100. Vi sjekker om eiendommen ligger innenfor disse områdene, og sammenligner terrenghøyden i noen få punkter med vannstandene. Dette er en forenklet sammenligning av terrenghøyde og vannstand, ikke en flomanalyse. Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til sikkerhet mot stormflo for nye bygg, og kommunen kan be om en vurdering fra fagkyndig.

  • Kartverkets stormflokart viser heller ingen områder som kan bli oversvømt ved stormflo på eiendommen, verken i dag eller i år 2100.
  • Vurderingen bygger på Kartverkets kystkontur (middel høyvann) og stormflokart. Flom i elver og bekker er en egen sak og er ikke med her.

Kilde: Kartverket, Stormflo og havnivå · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Områder som kan bli oversvømt ved stormflo med 20, 200 og 1000 års gjentaksintervall med dagens havnivå, og ved 200- og 1000-års stormflo med forventet havnivåstigning fram mot år 2100. Vannstandene er oppgitt i meter over havet (NN2000).

Viser ikke: Kartverket beskriver kartet som et aktsomhetskart som ikke er laget for detaljerte vurderinger. Bølger, vind og lokale forhold som avløp og diker er ikke med. Terrenghøyden på eiendommen måler vi bare i noen få punkter.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.0 · Oppdateres: Etter behov (sist oppdatert oktober 2026)

Skred og kvikkleire

Aktsomhetsområder og kartlagte faresoner for skred, faresoner for kvikkleire og om grunnen kan inneholde marin leire.

Faresoner for skred i bratt terreng

Ikke kartlagt her

NVE har ikke registrert noen utredning av skredfare i bratt terreng (faresonekart) der eiendommen ligger.

Hva betyr dette?

Faresonekart finnes bare der skredfaren er utredet av NVE, kommunen eller en konsulent – oftest i områder med eksisterende bebyggelse. Der det ikke finnes faresonekart, brukes aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Ligger tomta i et aktsomhetsområde, må skredfaren utredes av fagkyndig før det kan bygges (TEK17 § 7-3).

  • NVE oppgir at datasettet ikke er en komplett oversikt over alle faresonekart for skred i bratt terreng.

Kilde: NVE, Faresonekart for skred i bratt terreng · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Faresoner der fagkyndige har utredet skredfaren i bratt terreng (steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred), med nominell årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000, og hvilke områder som er utredet.

Viser ikke: Finnes bare der skredfaren er utredet (rundt 1 600 områder), oftest der det allerede er bebyggelse. NVE oppgir at datasettet ikke er en komplett oversikt, og NVE har ikke kvalitetssikret utredninger fra konsulenter og kommuner. Kvikkleireskred og fjellskred er ikke med.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Fortløpende

Aktsomhetsområder for skred

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred på eiendommen eller innen 50 m fra den.

Kontrollert
Snøskred (NAKSIN), steinsprang, jord- og flomskred
Hva betyr dette?

Aktsomhetskartene er grove oversiktskart (målestokk ca. 1:50 000) som viser hvor skred kan løsne og hvor langt de kan nå. De sier ikke hvor sannsynlig et skred er, og ingen har vurdert stedet i terrenget. Ligger tomta i et aktsomhetsområde, må skredfaren utredes av fagkyndig før det kan bygges nytt (byggteknisk forskrift, TEK17 § 7-3), med mindre det allerede finnes et faresonekart for området. For snøskred finnes egne kart for de fleste boliger (sikkerhetsklasse S2) og for større byggverk (S3).

  • Aktsomhetskartene er grove. At eiendommen ikke ligger i et aktsomhetsområde, utelukker ikke skredfare: en skredfareutredning i plan- eller byggesak skal også vurdere mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområdene.
  • Steinsprangkartet (NGU 2009) bygger på en 25 m høydemodell. Skrenter lavere enn ca. 20 m er ikke med, og skog og sikringstiltak er ikke vurdert.
  • Kartet for jord- og flomskred omfatter ikke kvikkleireskred, utglidninger i lave skråninger eller flom med mye masse, og tar ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse.
  • Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred, og snøskredkartet fanger ikke opp skredvind.
  • Noen skred har gått lenger enn aktsomhetsområdene. Se også registrerte skredhendelser.

Kilde: NVE, Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Landsdekkende, grove kart over områder der snøskred, steinsprang og jord- og flomskred kan løsne og nå: NAKSIN 2023 for snøskred (NGI for NVE), NGU 2009 for steinsprang og NGU 2014 og 2025 for jord- og flomskred.

Viser ikke: Kartene er modellert uten befaring, i målestokk rundt 1:50 000, og sier ikke hvor sannsynlig et skred er. Små skrenter kan mangle, og det finnes ikke kart for sørpeskred. Kvikkleireskred har et eget kart.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Ved behov

Faresoner for kvikkleire

Ingen registrerte treff

Eiendommen ligger i et område der NVE har kartlagt kvikkleiresoner, og det er ingen registrerte faresoner på eiendommen eller innen 50 m fra den. Det betyr ikke at det ikke finnes kvikkleire.

Hva betyr dette?

Kartleggingen finner områder der det kan gå store kvikkleireskred, ikke alle steder der det finnes kvikkleire. NVE skriver at det i alle områder med marine leiravsetninger må utvises en generell aktsomhet. Se derfor også aktsomhetskartet for kvikkleireskred og om tomta ligger under marin grense. Om det finnes kvikkleire, kan bare grunnundersøkelser vise.

Registrering

  • Kartlagt område Sarpsborg 1913-1Dekker hele eiendommen
    Status
    Kartlagt for kvikkleiresoner
  • Sonene er kartlagt i målestokk 1:50 000, så grensene er omtrentlige.
  • At det ikke er registrert en kvikkleiresone, betyr ikke at det ikke finnes kvikkleire.

Kilde: NVE, Faresoner for kvikkleire · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Kartlagte soner der det kan gå store kvikkleireskred (områdeskred), med faregrad (lav, middels, høy), konsekvensklasse og risikoklasse, og hvilke områder som er kartlagt.

Viser ikke: Kartleggingen dekker bare deler av landet og er gjort i målestokk 1:50 000. Den viser områder der det kan gå store skred, ikke alle steder der det finnes kvikkleire. Små soner og soner langs kysten ble ikke kartlagt før rundt 2010, og mange soner ble klassifisert for mange år siden.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Fortløpende

Aktsomhetsområde for kvikkleireskred

Aktsomhetsområde

Ca. 45 % av eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred – et område der et stort kvikkleireskred kan løsne.

Andel av eiendommen
Ca. 45 %

Hva betyr dette?

Aktsomhetskartet for kvikkleireskred viser hvor det kan være sammenhengende marin leire i terreng som er bratt og høyt nok til at et stort kvikkleireskred kan løsne. Det er et grovt screeningkart: om det faktisk finnes kvikkleire, kan bare grunnundersøkelser vise. Ligger tomta i et aktsomhetsområde, må områdestabiliteten vurderes etter NVEs veileder 1/2019 før det kan bygges, og det betyr som regel at en geoteknisk fagkyndig må inn.

Registrering

  • Aktsomhetsområde for kvikkleireskredDekker ca. 45 % av eiendommen (ca. 2 545 m²)
    Gjelder
    Mulig løsneområde for kvikkleireskred
    Kartblad
    19131
    Oppdatert
    2026-04-04
  • Kartet viser mulige løsneområder. Hvor skredmassene kan havne, er ikke med – unntatt der NVE har kartlagt faresoner.
  • Kvaliteten avhenger av NGUs løsmassekart, og lokale forhold fanges ikke alltid opp.
  • Veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17 § 7-3) bruker også marin grense som aktsomhetsområde for kvikkleire. Ligger tomta under marin grense, kan det finnes kvikkleire selv uten treff her.

Kilde: NVE, Aktsomhetskart for kvikkleireskred · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Områder der et stort kvikkleireskred kan løsne: der det kan være sammenhengende marin leire og terrenget er bratt og høyt nok (NVE, 2024). Kartet dekker hele landet.

Viser ikke: Et grovt screeningkart. Det viser ikke om det faktisk finnes kvikkleire – det kan bare grunnundersøkelser vise. Utløpsområder er ikke med, lokale forhold fanges ikke alltid opp, og kvaliteten avhenger av NGUs løsmassekart.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Ved behov

Registrerte skredhendelser

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte skredhendelser innen 250 m fra eiendommen i NVEs skredhendelsesdatabase.

Registrerte skredhendelser innen 250 m
0
Hva betyr dette?

NVEs skredhendelsesdatabase samler registrerte skred fra blant andre Statens vegvesen, Bane NOR, NGI, NGU og NVE. Registrerte skred i nærheten viser at det har gått skred i området før, og noen skred har gått lenger enn aktsomhetskartene viser. Databasen er ufullstendig: de fleste registreringene er gjort langs vei og jernbane, og mange eldre skred har grov eller ukjent posisjon.

  • At det ikke er registrert skred, betyr ikke at det ikke har gått skred her.
  • Mange registreringer har usikker posisjon – fra noen hundre meter til flere kilometer, og for nesten tre av ti er nøyaktigheten ikke oppgitt – så avstanden kan være feil. Se nøyaktigheten for hver hendelse.

Kilde: NVE, Skredhendelser (nasjonal skredhendelsesdatabase) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Registrerte skred i Norge – blant annet steinsprang, snøskred, jordskred, flomskred og kvikkleireskred – med type, tidspunkt, posisjon og nøyaktighet. Noen hendelser har også registrert løsne- og utløpsområde.

Viser ikke: Databasen er ufullstendig og ujevn. De fleste registreringene er gjort langs vei og jernbane, mange eldre skred har grov eller ukjent posisjon, og bare utvalgte hendelser er kvalitetskontrollert.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 og Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0 NO) · Oppdateres: Fortløpende

Marin leire og marin grense

Middels mulighet

Eiendommen ligger under marin grense, og kartet viser middels mulighet for marin leire på ca. 67 % av eiendommen.

Marin grense
Under
Høyeste klasse for marin leire
Middels

Hva betyr dette?

Marin grense er det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Under marin grense kan det ligge marin leire, og kvikkleire er marin leire som har endret seg over tid – derfor finnes kvikkleire bare under marin grense. NGUs kart over mulighet for marin leire er et grovt aktsomhetskart laget ut fra løsmassekartet. Det viser ikke om det faktisk er leire eller kvikkleire på eiendommen; det må avklares med grunnundersøkelser, og NVEs kvikkleirekart bør også sjekkes.

Registreringer (3)

  • Under marin grenseOverlapper eiendommen
    Marin grense-flate
    Areal under marin grense
    Modell
    Norges geologiske undersøkelse 2018: Marin grense modellert fra 10m DTM.
  • Mulighet for marin leire: middelsDekker ca. 67 % av eiendommen (ca. 3 753 m²)
    Betydning
    Områder der det noen ganger kan finnes marin leire
    Løsmassetype
    Randmorene/randmorenesone
    Datauttak
    2026-06-08
  • Mulighet for marin leire: stort sett fraværendeDekker ca. 33 % av eiendommen (ca. 1 864 m²)
    Betydning
    Områder der det stort sett aldri finnes marin leire
    Løsmassetype
    Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen
    Datauttak
    2026-06-08
  • Kartet over mulighet for marin leire er en indikasjon, ikke et bevis. Bare grunnundersøkelser (boringer) kan avklare om det er leire eller kvikkleire.
  • Marin grense er modellert fra terrengdata og kan stedvis være usikker.

Kilde: NGU, Mulighet for marin leire · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Et overordnet aktsomhetskart for marin leire under marin grense, i klassene svært stor, stor, middels, liten og stort sett fraværende. Det er laget fra løsmassekartet og marin grense.

Viser ikke: Kartet er ikke et kvikkleirekart og viser ikke ny informasjon utover løsmassekartet. Det finnes bare der løsmassene er kartlagt i 1:50 000 eller bedre, og gjelder ikke vanndekte områder. Bare grunnundersøkelser kan bekrefte om det er leire.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Etter behov

Grunnforhold

Løsmasser, berggrunn, radon og registrerte grunnundersøkelser. Kartene gir et overblikk – bare grunnundersøkelser viser forholdene på stedet.

Radonaktsomhet

Meget høy aktsomhet

Eiendommen ligger i et område med meget høy aktsomhet for radon.

Høyeste aktsomhetsklasse
Meget høy

Hva betyr dette?

Aktsomhetskartet viser hvor det er større eller mindre sannsynlighet for høye radonnivåer i bygninger, ut fra berggrunnen og tidligere målinger i området. Det er grovt (målestokk 1:250 000) og sier ikke noe om radonnivået i et bestemt hus. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle å måle radon i boligen, og nye bygg skal ha radonforebyggende tiltak etter byggteknisk forskrift.

Registrering

  • Meget høy aktsomhetOverlapper eiendommen
    Andel målinger over 100 Bq/m³ i slike områder
    over 48 %
    Datasettet oppdatert
    2026-08-31
    Målinger i nærområdet
    Sannsynligheten for at en ny måling er over 100 Bq/m³ er høy (50–70 %)
    Usikkerhet i målegrunnlaget
    Middels
  • Løsmasser og tilkjørte masser er ikke med i modellen.
  • Lav eller middels aktsomhet betyr ikke at det ikke finnes radon. Bare en måling viser radonnivået.

Kilde: NGU og DSA, Aktsomhetskart for radon (versjon 2, 2026) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Hvor stor andel av inneluftmålingene som er over 100 Bq/m³ i områder med samme berggrunn, delt i lav, middels, høy og meget høy aktsomhet.

Viser ikke: Kartet er laget i målestokk 1:250 000 og bygger på berggrunnen, ikke løsmassene. Det sier ikke noe om radonnivået i et bestemt hus, og det kan være høye nivåer også der aktsomheten er lav.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Ved behov (versjon 2 publisert oktober 2026)

Løsmasser (jordarter)

Randmorene/randmorenesone

Løsmassekartet (1:50 000) viser mest randmorene/randmorenesone (ca. 67 % av eiendommen), og også morenemateriale.

Kartgrunnlag
Løsmasser lokalt (1:50 000)
Dominerende jordart
Randmorene/randmorenesone (ca. 67 % av eiendommen)
Hva betyr dette?

Løsmassekartet viser jordarten som dominerer i de øverste meterne av bakken – andre masser kan ligge under. Morene er en usortert blanding av stein, grus, sand og finstoff som isbreen la igjen. Den er ofte fast og har vanligvis god bæreevne, men kan inneholde store steiner og blokker. Det er et tynt morenelag over berget. Fjellet ligger ofte grunt, så graving kan kreve sprengning. Bare grunnundersøkelser (boringer og prøver) viser hva som faktisk er i grunnen.

Registreringer (2)

  • Randmorene/randmorenesoneDekker ca. 67 % av eiendommen (ca. 3 753 m²)
    Kart
    Løsmasser lokalt (1:50 000)
    Beskrivelse fra NGU
    Enkeltrygger eller større områder med morenemateriale som er avsatt langs en brefront. Materialet er usortert og kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til stein og store blokker.
    Infiltrasjonsevne (lokal avløpsløsning)
    Antatt middels egnet
    Oppdatert
    2026-06-11
  • Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnenDekker ca. 33 % av eiendommen (ca. 1 864 m²)
    Kart
    Løsmasser lokalt (1:50 000)
    Beskrivelse fra NGU
    Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningen er normalt usammenhengende med hyppige fjellblotninger. Den er sjelden mer enn 0.5 m tykk, men kan enkelte steder være mektigere.
    Infiltrasjonsevne (lokal avløpsløsning)
    Antatt lite egnet
    Oppdatert
    2026-06-11
  • Kartet er laget i målestokk 1:50 000. Grensene kan avvike titalls meter fra virkeligheten, så andelene på eiendommen er omtrentlige.
  • Kartet viser bare jordarten i de øverste meterne. Under kan det ligge andre masser, for eksempel leire under fyllmasse eller sand.

Kilde: NGU, Løsmassekart (detaljert, lokalt og regionalt) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av bakken – for eksempel morene, hav- og fjordavsetning (som kan inneholde leire), myr, fyllmasse eller bart fjell.

Viser ikke: Kartene er laget i ulik målestokk: detaljert (1:5 000–1:20 000) for noen områder, lokalt (hovedsakelig 1:50 000) for store deler av lavlandet og regionalt (1:50 000–1:500 000) ellers. Grensene er ikke nøyaktige på tomtenivå, og kartet viser bare den øverste jordarten – andre masser kan ligge under. Det regionale kartet er ifølge NGU ikke egnet til å vurdere grunnforhold. Bare grunnundersøkelser viser de faktiske forholdene.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Kontinuerlig

Berggrunn

Granitt

Bare det regionale berggrunnskartet (1:250 000) dekker stedet. Det viser granitt i et punkt på eiendommen.

Hovedbergart
Granitt
Kartgrunnlag
N250 (1:250 000)
Alunskifer i kartet
Ikke angitt
Hva betyr dette?

Berggrunnskartet viser hvilken bergart som ligger under løsmassene. Bergarten har betydning for blant annet radon og for sprengning og boring, for eksempel av energibrønn.

Registrering

  • Iddefjordsgranitten (ca. 900 mill. år)Gjelder adressepunktet
    Kart
    Berggrunn N250 (1:250 000)
    Hovedbergart
    Granitt
    Alunskifer
    Ikke angitt i kartenheten
    Dannelsesalder
    Neoproterozoikum - Ton 2 (1000-910 Ma)
    Oppdatert
    2021-10-18
  • Oppslaget gjelder ett punkt på eiendommen. Berggrunnen kan være en annen andre steder på eiendommen.
  • Berggrunnen under løsmasser er tolket, og grensene på kartet er ikke nøyaktige på tomtenivå. Kartet sier ikke hvor dypt det er til fjell.
  • Det mer detaljerte berggrunnskartet (1:50 000) dekker ikke stedet. Det regionale kartet (1:250 000) er et oversiktskart.

Kilde: NGU, Berggrunnskart N50 og N250 · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Hvilken bergart som finnes i berggrunnen, fra kart i målestokk 1:50 000 (der det finnes) og 1:250 000 (hele landet).

Viser ikke: Vi slår opp i ett punkt, og bergarten kan variere innen eiendommen. Berggrunnen under løsmasser er tolket, grensene er ikke nøyaktige på tomtenivå, og kartet sier ikke hvor dypt det er til fjell.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Etter behov

Grunnundersøkelser (NADAG)

13 undersøkelser

Det er registrert 13 grunnundersøkelser innenfor 200 m (nærmeste borehull 14 m unna). I ett borehull 169 m unna er det registrert kvikkleire (påvist).

Grunnundersøkelser innenfor 200 m
13
Borehull innenfor 200 m
48
Nærmeste borehull
14 m
Borehull på eiendommen
0
Borehull med registrert kvikkleire innenfor 200 m
1
Hva betyr dette?

NADAG samler geotekniske grunnundersøkelser, som boringer og prøver, med rapporter. Undersøkelser i nærheten kan si mye om grunnen – for eksempel hvor dypt det er til fjell, og om det er funnet leire eller kvikkleire. Les rapportene, eller spør en geotekniker om de er relevante for eiendommen.

Registreringer (13)

  • Dreneringstiltak Stor-Oslo GRUOverlapper eiendommen
    Oppdragsgiver
    Bane NOR
    Utført av
    Rambøll Norge
    År
    2026
    Prosjektnummer
    1350065204
    Borehull innenfor 200 m
    0
    Borehull på eiendommen
    0
    Merknad
    Undersøkelsesområdet omfatter eiendommen, men undersøkelsen har ingen registrerte borehull innenfor 200 m.
    Levert av
    Levert til NADAG fra Rambøll Norge AS med Geosuite toolbox 2026-11-02

    Rapport UPO-60-A-00010.pdf

  • 10057000-1 Ny bru over GlommaOverlapper eiendommen
    Oppdragsgiver
    Sarpsborg kommune
    Utført av
    Sweco
    År
    2014
    Prosjektnummer
    10057000
    Borehull innenfor 200 m
    0
    Borehull på eiendommen
    0
    Merknad
    Undersøkelsesområdet omfatter eiendommen, men undersøkelsen har ingen registrerte borehull innenfor 200 m.
    Levert av
    Levert til NADAG fra Sweco med Geosuite toolbox 2026-04-15

    Rapport 10057000-1 Ny bru over Glomma, KU og KDP.pdf

  • Kvartal 261/KulåsCa. 14 m unna
    Oppdragsgiver
    Kulås Utvikling AS
    Utført av
    NGI
    År
    2016
    Borehull innenfor 200 m
    15
    Borehull på eiendommen
    0
    Nærmeste borehull
    14 m
    Dybde til berg i nærmeste borehull (tolket)
    11,7 m
    Merknad
    Undersøkelsesområdet omfatter eiendommen, men borehullene ligger utenfor eiendommen.
    Levert av
    Levert til NADAG WebReg av Sarpsborg kommune 2021-08-12

    Rapport Geoteknisk datarapport (2016)

Vis 10 registreringer til
  • Data og rapporter i NADAG tilhører oppdragsgiver og dataeier, som er oppgitt for hver undersøkelse. Kilde: NADAG, Norges geologiske undersøkelse (NGU).
  • Undersøkelsene ble gjort for andre formål. Den som bruker dem må selv vurdere om de er gyldige og egnet for eiendommen.
  • NADAG har bare undersøkelser som er meldt inn, og mange eldre undersøkelser mangler. Det kan derfor være gjort undersøkelser som ikke står her.
  • At kvikkleire ikke er registrert i et borehull, betyr ikke at det ikke finnes kvikkleire – ofte er det ikke vurdert.
  • Et undersøkelsesområde som omfatter eiendommen betyr ikke nødvendigvis at det er boret på eiendommen.

Kilde: NGU (data fra oppdragsgivere og konsulenter), NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Registrerte geotekniske grunnundersøkelser og borehull, med rapporter når de er levert inn.

Viser ikke: Databasen er ufullstendig: den har bare undersøkelser som er meldt inn, og mange eldre undersøkelser mangler. Undersøkelsene er laget for andre formål, så den som bruker dem må selv vurdere om de er gyldige og egnet. Ved bruk skal det refereres til rapport og dataeier.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Kontinuerlig

Brønner og dybde til fjell (GRANADA)

10 brønner

Det er registrert 10 brønner innenfor 300 m (nærmeste 87 m unna). I de nærmeste brønnene var det oppgitt 4–23 m til fjell.

Brønner innenfor 300 m
10
Nærmeste brønn
87 m
Dybde til fjell i de 8 nærmeste brønnene
4–23 m
Hva betyr dette?

Brønnborere rapporterer energibrønner og grunnvannsbrønner til NGU, ofte med hvor dypt det var til fjell. Brønner i nærheten gir en pekepinn på hvor tykke løsmassene er i nabolaget – nyttig for grunnarbeid, fundamentering og energibrønn. Dybden kan variere mye over korte avstander.

Registreringer (10)

  • Energibrønn (boret 2018)Ca. 87 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    8 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2018-01-22
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Ango Brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2012)Ca. 179 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    13,5 m
    Boret lengde
    230 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2012-03-02
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Kraft Energi og brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2009)Ca. 184 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    4 m
    Boret lengde
    180 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2009-04-03
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Follo brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

Vis 7 registreringer til
  • Energibrønn (boret 2009)Ca. 207 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    23 m
    Boret lengde
    144 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2009-03-18
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Ango Brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2015)Ca. 217 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    10,5 m
    Boret lengde
    170 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2015-10-01
    Posisjon bestemt ved
    Digitalisert på skjerm fra andre digitale rasterdata
    Brønnborer
    Norra Dals Brunnsborrning

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2015)Ca. 219 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    9,5 m
    Boret lengde
    170 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2015-09-30
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Norra Dals Brunnsborrning

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2011)Ca. 234 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    7 m
    Boret lengde
    160 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2011-10-19
    Posisjon bestemt ved
    Digitalisert på skjerm fra andre digitale rasterdata
    Brønnborer
    Heddal Brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2012)Ca. 250 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    16 m
    Boret lengde
    120 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Enkelthusholdning
    Boredato
    2012-04-13
    Posisjon bestemt ved
    GNSS: Kodemåling, enkle målinger
    Brønnborer
    Heddal Brønnboring AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2020)Ca. 283 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    38 m
    Boret lengde
    220 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Større anlegg
    Boredato
    2020-08-20
    Posisjon bestemt ved
    Digitalisert på skjerm fra andre digitale rasterdata
    Brønnborer
    ABE BORING AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Energibrønn (boret 2020)Ca. 287 m unna
    Dybde til fjell (tolket)
    41 m
    Boret lengde
    220 m
    Boret i
    Fjell
    Bruk
    Større anlegg
    Boredato
    2020-08-18
    Posisjon bestemt ved
    Digitalisert på skjerm fra andre digitale rasterdata
    Brønnborer
    ABE BORING AS

    Faktaark for brønnen (NGU)

  • Opplysningene gjelder brønnene, ikke eiendommen. Dybden til fjell kan variere mye over korte avstander.
  • Dybden til fjell er tolket av brønnboreren, ikke målt nøyaktig. Posisjonen til eldre brønner kan avvike mye, særlig når den er digitalisert fra kart.
  • GRANADA har bare brønner som er rapportert inn.

Kilde: NGU, GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase (brønner) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Registrerte energibrønner og grunnvannsbrønner, med boret lengde og dybde til fjell slik brønnboreren har oppgitt den.

Viser ikke: Databasen har bare brønner som er rapportert inn. Dybden til fjell er tolket av brønnboreren og ikke målt nøyaktig, og posisjonen til eldre brønner kan avvike mye. Brønnene sier noe om nabolaget, ikke om selve eiendommen.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Fortløpende

Terrenghøyde

Opplysning

I punktene vi målte på eiendommen, ligger terrenget mellom ca. 55,8 og 57,0 m over havet (NN2000) – en høydeforskjell på ca. 1,3 m.

Ved midten av eiendommen
57,0 m over havet
Laveste målte
55,8 m
Høyeste målte
57,0 m
Høydeforskjell
1,3 m
Målepunkter
9
Hva betyr dette?

Terrenghøyden er hentet fra Kartverkets terrengmodell, som er laget ved laserskanning fra fly og viser bakken uten bygninger og trær. Høyden over havet har betydning for blant annet stormflo, utsikt og hvor bratt tomten er. Høydeforskjellen sier noe om hvor mye terrenget heller, men ikke om grunnforholdene. Skal du bygge, trenger du en innmålt situasjonsplan med høyder.

Registrering

  • TerrenghøydeOverlapper eiendommen
    Datagrunnlag
    Kartverkets terrengmodell (DTM) med 1 m rutenett
    Arealtype i oversiktskartet (N50, grovt)
    Tettbebyggelse, Park
    Høydesystem
    NN2000 (meter over havet)

    Høydedata hos Kartverket

  • Høyden er målt i noen få punkter på eiendommen. Andre steder på tomten kan ligge lavere eller høyere.
  • Terrengmodellen kan være eldre enn fyllinger, graving og nye bygg på tomten.

Kilde: Kartverket, Høydedata – terrengmodell (DTM 1 m) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Terrenghøyden i meter over havet (høydesystemet NN2000) fra Kartverkets nasjonale terrengmodell med 1 meters rutenett, laget fra laserskanning. Modellen viser bakken uten bygninger og vegetasjon.

Viser ikke: Vi måler høyden i noen få punkter på eiendommen, ikke hele tomten. Fyllinger, graving og annet som er gjort etter laserskanningen, er ikke med. Over vann (hav, innsjøer og elver) har modellen ikke terrenghøyde. Høyde-API-et oppgir ikke høydesystemet i svaret; Kartverkets nasjonale høydesystem er NN2000.

Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 (CC BY 4.0) · Oppdateres: Løpende, etter hvert som nye områder laserskannes

Forurensning

Registrerte lokaliteter med forurenset grunn på og nær eiendommen.

Grunnforurensning

Registrert i nærheten

Ingen registrerte lokaliteter med grunnforurensning på eiendommen, men én lokalitet innen 100 m. Nærmeste er «Rådhuskvartalet» (påvirkningsgrad 1), 10 m unna.

Lokaliteter innen 100 m
1
Avstand til nærmeste lokalitet
10 m

Hva betyr dette?

Miljødirektoratets database viser kjente lokaliteter der grunnen er forurenset eller kan være det, blant annet nedlagte avfallsdeponier, skytebaner og gamle industritomter. Den inneholder bare lokaliteter som er meldt inn eller kartlagt, så at ingenting er registrert, betyr ikke at grunnen er ren. Skal du bygge eller grave der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, krever forurensningsforskriften kapittel 2 at det blir gjort undersøkelser. Viser de forurensning, må kommunen godkjenne en tiltaksplan før arbeidet starter.

Registrering

  • RådhuskvartaletCa. 10 m unna
    Påvirkningsgrad
    1 – Lite eller ikke forurenset - ikke behov tiltak uansett arealbruk
    Hva påvirkningsgraden betyr
    Lite eller ikke forurenset. Det er ikke behov for tiltak, uansett hva området brukes til.
    Type lokalitet
    Forurenset grunn
    Status i saken
    Tiltak gjennomført
    Myndighet
    Kommune
    Lokalitetsnummer
    18983

    Faktaark hos Miljødirektoratet

  • Databasen inneholder bare lokaliteter som er meldt inn eller kartlagt. Det kan finnes forurensning som ikke er registrert, for eksempel etter verksted, bensinstasjon, gartneri, fylling eller nedgravd oljetank.
  • Avgrensningen av lokalitetene i kartet er ofte omtrentlig. Noen er bare tegnet som en liten firkant der lokaliteten omtrent ligger, så vi ser også 100 m rundt eiendommen.
  • Opplysningene om en lokalitet kan være gamle. Faktaarket viser hva Miljødirektoratet vet, og kommunen kan ha nyere informasjon.

Kilde: Miljødirektoratet, Grunnforurensning · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Kjente lokaliteter der grunnen er forurenset eller kan være det, blant annet nedlagte avfallsdeponier, skytebaner, verksteds- og industritomter og forurensede sedimenter. Hver lokalitet har en påvirkningsgrad og et faktaark.

Viser ikke: Databasen inneholder bare lokaliteter som er meldt inn eller kartlagt. At en eiendom ikke er registrert, betyr ikke at grunnen er ren. Avgrensningen av lokalitetene er ofte omtrentlig, og opplysningene om en lokalitet kan være gamle.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Løpende

Reguleringsplaner

Hva planene sier om bruken av eiendommen.

Gjeldende planer

Ikke tilgjengelig digitalt

Vi viser foreløpig ikke plandata fra Nasjonal arealplanbase automatisk, fordi vilkårene for slik bruk ikke er avklart med Direktoratet for byggkvalitet – se gjeldende reguleringsplan og kommuneplan i kommunens planinnsyn.

Reguleringsplanen og kommuneplanen bestemmer hva eiendommen kan brukes til, og ofte hvor mye og hvor høyt man kan bygge. Be kommunen om gjeldende plankart og planbestemmelser for eiendommen, og spør om det er planer under arbeid.

Reguleringsplan
Ikke tilgjengelig
Kommuneplanens arealdel
Ikke tilgjengelig
Kommunedelplan
Ikke tilgjengelig
Reguleringsplaner under arbeid
Ikke tilgjengelig
Ny kommuneplan eller kommunedelplan under arbeid
Ikke tilgjengelig
Varslet planarbeid
Ikke tilgjengelig
  • Det er alltid kommunens plankart, planbestemmelser og vedtak som gjelder. Spør kommunen om dispensasjoner og om det er planer under arbeid.
  • Varslet planarbeid kommer fra DiBKs åpne datasett, som bare har varsler sendt inn via DiBKs løsning. Det kan finnes planarbeid som ikke er med.

Åpne planinnsynet til Sarpsborg kommune

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Direktoratet for byggkvalitet

Hentet 7. nov. 2026. Det er alltid kommunens plandokumenter som gjelder.

Byggemuligheter og begrensninger

Forhold som kan påvirke hva du kan bygge eller endre.

Her er forholdene vi fant som kan ha betydning hvis du vil bygge eller endre eiendommen, og de viktigste reglene som gjelder. Om et konkret tiltak er tillatt, avgjør kommunen etter plan, regelverk og en eventuell søknad.

Bygge bolig3 forhold funnet

På denne eiendommen

  • Eiendommen ligger helt eller delvis i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering av områdestabiliteten før tiltak.
  • Nærmeste offentlige vei er kommunal vei (Kulåsgata), ca. 2 m fra eiendommen. Det kan gjelde en byggegrense mot veien. Ny eller endret avkjørsel må følge planen; omfatter ikke planen avkjørselen, kreves tillatelse fra vegmyndigheten.
  • Det er registrert et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført» på eller nær eiendommen. Det er ikke fredet, men kommunen kan legge vekt på det i byggesaker.

Generelle regler

  • Ny bolig er søknadspliktig og krever tillatelse fra kommunen. Plan- og bygningsloven § 20-1
  • Grunn kan bare bebygges hvis det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare fra natur- og miljøforhold. Kommunen kan forby bygging eller stille særlige krav. Plan- og bygningsloven § 28-1
  • I flomutsatte områder kan boliger og fritidsboliger etter DiBKs veiledning normalt plasseres i sikkerhetsklasse F2 i TEK17 § 7-2: største nominelle årlige sannsynlighet for flom er 1/200 (200-årsflom). DiBK: veiledning til TEK17 § 7-2
  • I skredfareområder kan eneboliger og fritidsboliger med høyst 10 boenheter etter DiBKs veiledning normalt plasseres i sikkerhetsklasse S2 i TEK17 § 7-3: største nominelle årlige sannsynlighet for skred er 1/1000. DiBK: veiledning til TEK17 § 7-3
  • En ny bolig med inntil to boenheter er tiltakskategori K3 i NVEs veileder for kvikkleire. Kan et område med fare for kvikkleireskred berøre tiltaket, må faresonen utredes for områdeskredfare, med uavhengig kvalitetssikring. DiBK: veiledning til TEK17 § 7-3
  • Nye bygninger med rom for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen (for eksempel radonbrønn) som kan slås på når radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³. Årsmiddelverdien skal ikke overstige 200 Bq/m³. TEK17 § 13-5
Garasje, carport eller uthus3 forhold funnet

På denne eiendommen

  • Eiendommen ligger helt eller delvis i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering av områdestabiliteten før tiltak.
  • Nærmeste offentlige vei er kommunal vei (Kulåsgata), ca. 2 m fra eiendommen. Det kan gjelde en byggegrense mot veien. Ny eller endret avkjørsel må følge planen; omfatter ikke planen avkjørselen, kreves tillatelse fra vegmyndigheten.
  • Det er registrert et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført» på eller nær eiendommen. Det er ikke fredet, men kommunen kan legge vekt på det i byggesaker.

Generelle regler

  • En frittliggende garasje eller bod på bebygd eiendom kan bygges uten søknad når den er høyst 50 m² (både BRA og BYA), i én etasje uten kjeller, ikke brukes til beboelse, har mønehøyde høyst 4,0 m og gesimshøyde høyst 3,0 m, står minst 1,0 m fra nabogrensen og fra andre bygninger, og ikke står over ledninger i grunnen. Byggesaksforskriften § 4-1
  • Unntaket gjelder bare hvis tiltaket ikke er i strid med planen, loven eller annet regelverk – for eksempel byggegrenser, frisikt og avkjørsel etter veglova og byggegrensen mot jernbane. Byggesaksforskriften § 4-1
  • Søknadsfrie bygg skal meldes til kommunen senest fire uker etter at de er ferdige, så kartet kan oppdateres. DiBK: veiledning til SAK10 § 4-1
Tilbygg og påbygg3 forhold funnet

På denne eiendommen

  • Eiendommen ligger helt eller delvis i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering av områdestabiliteten før tiltak.
  • Nærmeste offentlige vei er kommunal vei (Kulåsgata), ca. 2 m fra eiendommen. Det kan gjelde en byggegrense mot veien. Ny eller endret avkjørsel må følge planen; omfatter ikke planen avkjørselen, kreves tillatelse fra vegmyndigheten.
  • Det er registrert et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført» på eller nær eiendommen. Det er ikke fredet, men kommunen kan legge vekt på det i byggesaker.

Generelle regler

  • Et tilbygg på høyst 15 m² (både BRA og BYA) kan bygges uten søknad når det er understøttet, ikke overstiger to etasjer og står minst 4,0 m fra nabogrensen (med mindre planen sier noe annet). Det kan ikke inneholde en egen boenhet. DiBK: veiledning til SAK10 § 4-1
  • Ellers skal byggverk stå minst 4 m fra nabogrensen og minst halve høyden, med mindre planen sier noe annet. Kommunen kan godkjenne kortere avstand med skriftlig samtykke fra eieren (eller festeren) av naboeiendommen. Plan- og bygningsloven § 29-4
  • Planbestemmelsene om utnyttelse (for eksempel %-BYA), høyder og byggegrenser gjelder også for tilbygg.
  • Ett tilbygg eller påbygg på inntil 50 m² BRA i byggets levetid hører til den laveste sikkerhetsklassen for flom (F1) og skred (S1), så lenge det ikke gir ny bruksenhet. For skred gjelder ikke dette i områder med fare for kvikkleireskred. TEK17 § 7-3
Fradele tomt3 forhold funnet

På denne eiendommen

  • Eiendommen ligger helt eller delvis i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering av områdestabiliteten før tiltak.
  • Nærmeste offentlige vei er kommunal vei (Kulåsgata), ca. 2 m fra eiendommen. Det kan gjelde en byggegrense mot veien. Ny eller endret avkjørsel må følge planen; omfatter ikke planen avkjørselen, kreves tillatelse fra vegmyndigheten.
  • Det er registrert et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført» på eller nær eiendommen. Det er ikke fredet, men kommunen kan legge vekt på det i byggesaker.

Generelle regler

  • Å dele en eiendom (fradeling) krever tillatelse fra kommunen. Ny tomt kan ikke opprettes i strid med lov, forskrift eller plan, og ikke slik at den blir uegnet til bebyggelse på grunn av størrelse, form eller plassering. Plan- og bygningsloven § 26-1
  • Kommunen kan nekte fradeling der det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Plan- og bygningsloven § 28-1
  • Deling av eiendom med jordbruksareal kan også kreve samtykke etter jordlova. Jordlova § 12
Annen bruk av tomten2 forhold funnet

På denne eiendommen

  • Eiendommen ligger helt eller delvis i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering av områdestabiliteten før tiltak.
  • Det er registrert et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført» på eller nær eiendommen. Det er ikke fredet, men kommunen kan legge vekt på det i byggesaker.

Generelle regler

  • Graving, oppfylling og andre vesentlige terrenginngrep kan være søknadspliktige. I områder med kvikkleire eller forurenset grunn kan også mindre inngrep kreve vurdering. Plan- og bygningsloven § 20-1
  • Uten annen byggegrense i planen gjelder en byggegrense på 50 m fra riks- og fylkesvei og 15 m fra kommunal vei, målt fra veiens midtlinje. Veglova § 29
  • Arealformålet i planen bestemmer hva eiendommen kan brukes til. Bruksendring er normalt søknadspliktig. Plan- og bygningsloven § 20-1

Funnene bak

Verneområder

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte verneområder, vedtatte eller foreslåtte, på eller innen 100 m fra eiendommen i Miljødirektoratets register.

Hva betyr dette?

Verneområder som nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder er vedtatt etter naturmangfoldloven eller eldre lover. Hvert område har en egen verneforskrift som sier hva som er tillatt, og i mange verneområder er nye bygg, veier og andre inngrep forbudt eller krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Også tiltak like utenfor et verneområde kan bli vurdert opp mot verneverdiene hvis de kan påvirke området.

  • Datasettet viser formelt vern. Det sier ikke noe om andre naturverdier, som viktige naturtyper eller truede arter, som også kan ha betydning i en byggesak.
  • Grensene i kartet kan avvike litt fra kartet i verneforskriften. Det er forskriften med tilhørende kart som gjelder.

Kilde: Miljødirektoratet, Naturvernområder · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Vedtatte verneområder som nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder, og områder som er foreslått vernet. Med verneform, lenke til verneforskriften og faktaark i Naturbase.

Viser ikke: Viser bare formelt vern. Datasettet sier ikke noe om andre naturverdier, som viktige naturtyper eller truede arter. Grensene kan avvike litt fra kartet i verneforskriften, og foreslåtte grenser kan endres før vedtak.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Løpende

Kulturminner og verneverdige bygninger

Kommunalt listeført

Eiendommen berører et kommunalt listeført kulturminne: «Kulåsparken (grøntområder)». Innen 50 m ligger også et automatisk fredet kulturminne: «Kulåsparken (gravfelt)», 15 m unna.

Registreringer på eiendommen
1
Sterkeste vernestatus
Kommunalt listeført
Andre registreringer innen 50 m
5

Hva betyr dette?

Riksantikvarens data viser kjente kulturminner: automatisk fredete kulturminner (blant annet fra før 1537, og samiske kulturminner fra 1917 eller eldre), fredete og listeførte bygninger, og eldre bygninger registrert i SEFRAK. Et fredet kulturminne kan ikke skades eller endres uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene, og til et automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone, som er 5 meter bred hvis den ikke er avgrenset særskilt. SEFRAK-registrering gir ikke vern i seg selv, men før kommunen gir tillatelse til å rive eller endre vesentlig en bygning fra før 1850, skal kulturminnemyndigheten få uttale seg. Planlegger du å bygge eller grave, bør du kontakte kommunen tidlig, og finner du et kulturminne mens du graver, skal arbeidet stanses og funnet meldes.

Registreringer (7)

  • Kulåsparken (grøntområder)Dekker ca. 3 % av eiendommen (ca. 143 m²)
    Type
    Bygningslokalitet: grøntområder
    Vernestatus
    Kommunalt listeført
    Datering
    1800–1899
    Kulturminne-ID
    303340

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • Kulåsparken/Rådhuset (gravminne)Dekker under 1 % av eiendommen (ca. 41 m²)
    Type
    Arkeologisk lokalitet: gravminne
    Vernestatus
    Fjernet (automatisk fredet)
    Vernet etter
    Kulturminneloven av 1978
    Datering
    Romertid, Steinalder – bronsealder
    Enkeltminner
    2 innen 50 m, alle på eiendommen (gravhaug, aktivitetsområde)
    Kulturminne-ID
    20271

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • Kulåsparken (gravfelt)Ca. 15 m unna
    Type
    Arkeologisk lokalitet: gravfelt
    Vernestatus
    Automatisk fredet
    Vernet etter
    Kulturminneloven av 1978, § 4 (automatisk fredning)
    Datering
    Jernalder
    Enkeltminner
    4 innen 50 m (gravhaug)
    Sikringssone
    Ligger 15 m fra eiendommen
    Kulturminne-ID
    42175

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

Vis 4 registreringer til
  • BOLIGHUS, KULÅS GT. 57. (boligeiendom)Ca. 22 m unna
    Type
    Bygningslokalitet: boligeiendom
    Vernestatus
    Vernet etter plan- og bygningsloven
    Datering
    1850–1874
    Kulturminne-ID
    332438

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • BOLIGHUS, JERNBANEGATA 17. (boligeiendom)Ca. 44 m unna
    Type
    Bygningslokalitet: boligeiendom
    Vernestatus
    Vernet etter plan- og bygningsloven
    Datering
    1875–1899
    Kulturminne-ID
    332422

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • Sarpsborg kirkestedCa. 25 m unna
    Type
    Kirkested
    Vernestatus
    Uten vern
    Datering
    1850–1874
    Enkeltminner
    2 innen 50 m (fjernet kirkebygg, kirke)
    Kulturminne-ID
    85400

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • BOLIGHUS, JERNBANEGATA 16 (boligeiendom)Ca. 48 m unna
    Type
    Bygningslokalitet: boligeiendom
    Vernestatus
    Uten vern
    Datering
    1875–1899
    Kulturminne-ID
    332421

    Se kulturminnet i Kulturminnesøk

  • Mange kulturminner er ikke kjent, særlig under bakken. Ved større tiltak kan kommunen eller fylkeskommunen kreve arkeologiske undersøkelser før det kan bygges.
  • Kulturminner med begrenset offentlighet er holdt utenfor dataene, og noen registrerte kulturminner mangler kartfesting. Kartfestingen kan også være unøyaktig, særlig for eldre registreringer.
  • SEFRAK-registreringen ble i hovedsak gjort på 1970- til 1990-tallet, så bygninger kan være revet eller endret siden.

Kilde: Riksantikvaren, Kulturminner (Askeladden) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Kjente kulturminner fra Riksantikvarens database Askeladden: lokaliteter, enkeltminner og sikringssoner.

Viser ikke: Mange kulturminner er ikke kjent eller registrert, særlig under bakken. Kulturminner med begrenset offentlighet er holdt utenfor, og noen registreringer mangler kartfesting eller er unøyaktig plassert. Fredete bygninger og SEFRAK-registrerte bygninger er ikke med i denne versjonen av rapporten.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.0 · Oppdateres: Løpende (SEFRAK sjeldnere)

Avstand til sjøen (100-metersbeltet)

Opplysning

Eiendommen ligger mer enn 1 km fra sjøen.

Avstand til sjøen (middel høyvann)
Over 1 km
Hva betyr dette?

Plan- og bygningsloven § 1-8 har et generelt forbud mot å bygge nærmere sjøen enn 100 meter, så langt kommuneplanen eller en reguleringsplan ikke har fastsatt en annen byggegrense. Ifølge kartet ligger eiendommen utenfor dette beltet. Kommunen kan likevel ha egne regler for strandsonen, og langs vassdrag kan kommunen ha fastsatt en tilsvarende byggegrense.

  • Beltet måles i horisontalplanet fra strandlinjen ved alminnelig høyvann. Vi bruker Kartverkets kystkontur for middel høyvann, som er en tilnærming. Kartdataene er ikke nøyaktige nok til å avgjøre grensetilfeller.
  • Avstanden er et intervall fordi tjenesten ikke regner eksakt avstand. Ved tvil velger vi det nærmeste intervallet, så sjøen kan ligge noen meter lenger unna. Avstanden er målt fra eiendomsgrensen (eller adressepunktet), ikke fra bygningene.
  • Innsjøer og elver er ikke sjekket her. Langs vassdrag kan kommunen ha fastsatt en tilsvarende byggegrense i planen.

Kilde: Kartverket, Middel høyvann – dagens kystkontur (datasettet Stormflo og havnivå) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Sjøflaten ved middel høyvann med dagens havnivå, som Kartverket bruker som kystkontur. Vi bruker den til å finne hvor langt det er fra eiendommen til sjøen.

Viser ikke: Middel høyvann er en tilnærming til «alminnelig høyvann», som plan- og bygningsloven måler 100-metersbeltet fra. Avstanden oppgis som et intervall (for eksempel 25–30 m) og bygger på kartdata med begrenset nøyaktighet. Innsjøer og elver er ikke med, bortsett fra nederste del av noen elver der sjøen går inn. Kartet sier ikke hva kommuneplanen eller reguleringsplanen tillater.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.0 · Oppdateres: Etter behov (sist oppdatert oktober 2026)

Nærmeste offentlige vei

Opplysning

Nærmeste offentlige vei er kommunal vei (Kulåsgata), ca. 2 m fra eiendommen.

Nærmeste kommunal vei
ca. 2 m
Nærmeste privat vei
Går over eller langs eiendommen
Hva betyr dette?

Langs offentlige veier gjelder det en byggegrense. Den kan være fastsatt i reguleringsplanen eller kommuneplanen, og ellers følger den av vegloven. En ny avkjørsel fra offentlig vei, eller endret bruk av en eksisterende, må ha grunnlag i reguleringsplanen eller kommuneplanen – ellers krever den tillatelse fra vegmyndigheten. Kommunen eller den som eier veien (Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen) kan svare på hva som gjelder for eiendommen.

Registreringer (2)

  • Avstanden er målt til midtlinjen i veien slik den er registrert i NVDB, ikke til vegkanten.
  • Gang- og sykkelveier er ikke med. Private veier og skogsbilveier er ikke fullstendig registrert i NVDB.
  • At en vei ligger nær, betyr ikke at eiendommen har lovlig avkjørsel eller veirett.

Kilde: Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank (NVDB) – vegnett · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Vegnettet i Norge med vegkategori (europavei, riksvei, fylkesvei, kommunal vei, privat vei og skogsbilvei), vegnummer og gatenavn. Vi måler avstanden fra eiendommen til midtlinjen i veien.

Viser ikke: Avstanden er målt til veiens midtlinje, ikke til vegkanten. Private veier og skogsbilveier er ikke fullstendig registrert. Gang- og sykkelveier er ikke med i sjekken. Datasettet sier ikke hvor byggegrensen går, eller om eiendommen har lovlig avkjørsel.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.0 · Oppdateres: Daglig

Høyspentledninger og transformatorstasjoner

Ingen registrerte treff

Ingen registrerte kraftledninger eller transformatorstasjoner i transmisjons- og regionalnettet innenfor 100 m fra eiendommen.

Hva betyr dette?

NVEs kart viser kraftledninger og transformatorstasjoner i transmisjonsnettet og regionalnettet – de store linjene, ikke de lokale strømlinjene. Langs slike ledninger er det normalt et byggeforbudsbelte der nye bygg ikke er tillatt. Bredden står i konsesjonen eller avtalen for hver enkelt ledning – langs Statnetts 420 kV-ledninger er den typisk 38–46 meter totalt. Netteieren har ofte også rett til et ryddebelte og adkomst til ledningen. Planlegger du å bygge nær en ledning, bør du kontakte netteieren og kommunen tidlig.

  • Lokale strømlinjer (distribusjonsnettet, typisk 22 kV og lavere) og jordkabler er ikke med i NVEs datasett. At vi ikke finner noe her, betyr ikke at det ikke går strømlinjer over eller nær eiendommen.
  • Datasettet sier ikke noe om byggeforbudsbelte eller magnetfelt. Det må avklares med netteieren.
  • Avstanden er målt til ledningens senterlinje slik netteieren har rapportert den til NVE.

Kilde: NVE, Nettanlegg (transmisjons- og regionalnett) · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Kraftledninger (luftledninger), sjøkabler, master og transformatorstasjoner i transmisjonsnettet og regionalnettet, med spenning, navn og hvem som driver anlegget.

Viser ikke: Lokale strømlinjer i distribusjonsnettet (typisk 22 kV og lavere) og jordkabler er ikke med. Datasettet sier ikke noe om byggeforbudsbelte eller magnetfelt – det må avklares med netteieren.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0 · Oppdateres: Hvert halvår

Avstand til jernbane

Ingen registrerte treff

Ingen jernbanestrekning er registrert innenfor 100 m fra eiendommen.

Hva betyr dette?

Bane NORs kart viser jernbanestrekningene som én linje per strekning. Det gjelder egne regler for å bygge og gjøre andre tiltak nær jernbanen, og Bane NOR må ofte gi tillatelse – også når reguleringsplanen har en annen byggegrense. Jernbanen kan også gi støy og rystelser. Kontakt kommunen eller Bane NOR om hva som gjelder for eiendommen.

  • Linjen er en referanselinje for strekningen. Der det ligger flere spor, for eksempel ved stasjoner, kan nærmeste spor ligge nærmere enn avstanden vi oppgir.
  • T-bane, trikk og bybane er ikke med i datasettet.
  • Støy fra jernbanen er ikke vurdert her.

Kilde: Bane NOR, Jernbane – Banenettverk · hentet 7. nov. 2026 · om datasettet

Hva datasettet viser og ikke viser

Viser: Jernbanestrekningene i Norge som én referanselinje per strekning, med navn, status (i drift, nedlagt, planlagt) og om linjen går i tunnel eller på bru.

Viser ikke: Hver strekning er tegnet som én linje, ikke hvert spor. Ved stasjoner og der det ligger flere spor ved siden av hverandre, kan nærmeste spor ligge nærmere enn avstanden vi oppgir. T-bane, trikk og bybane er ikke med. Datasettet sier ikke noe om byggegrenser eller støy.

Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.0 · Oppdateres: Årlig

Konklusjon og råd

Bør undersøkes nærmere

  • Mulig kvikkleire – spør om grunnforholdene

    Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Det betyr ikke at det er kvikkleire der, men at det må undersøkes før større terrenginngrep og bygging.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-KVIKKLEIRE-AKTSOMHET på grunnlag av: Aktsomhetsområde for kvikkleireskred.

    NVE veileder 1/2019: Sikkerhet mot kvikkleireskred

  • Kvikkleire er påvist i boringer i nærheten

    Grunnundersøkelser i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) har registrert kvikkleire i 1 borehull nær eiendommen. Det sier ikke sikkert hva som er under din tomt, men det er en sterk grunn til å avklare grunnforholdene med geotekniker før bygging, graving eller oppfylling.

    Hvorfor står dette her?
  • Mål radon

    Eiendommen ligger i et område med meget høy aktsomhet for radon. Bare en måling viser nivået i et hus. DSA anbefaler å måle i alle boliger. Nye bygninger med rom for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for tiltak som kan slås på over 100 Bq/m³, og årsmiddelverdien skal ikke overstige 200 Bq/m³.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-RADON på grunnlag av: Radonaktsomhet.

    DSA: radonTEK17 § 13-5 (radon)

  • Be kommunen om gjeldende plan

    Vi har ikke digitale plandata for eiendommen. Reguleringsplanen og kommuneplanen bestemmer hva eiendommen kan brukes til og hvor mye som kan bygges, så be kommunen om gjeldende plankart og planbestemmelser.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-PLAN-MANGLER på grunnlag av: eiendommens beliggenhet.

  • Verneverdig kulturminne på eiendommen

    Eiendommen berører et kulturminne med vernestatus «kommunalt listeført». Det er ikke fredet etter kulturminneloven, men det er vurdert som verneverdig, og kommunen kan legge vekt på det i byggesaker. Planen kan også ha bestemmelser om bevaring.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-KULTURMINNER-VERN på grunnlag av: Kulturminner og verneverdige bygninger.

    Kulturminneloven § 8

  • Usikre eiendomsgrenser

    Kartverket markerer grensene for eiendommen med rødt i eiendomskartet. Før du bygger nær grensen eller kjøper, kan det lønne seg å be kommunen om grensepåvisning eller oppmåling.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-GRENSER-USIKRE på grunnlag av: eiendommens beliggenhet.

    Matrikkellova (oppmåling og grenser)

Godt å vite

  • Grunnundersøkelser finnes i nærheten

    Det er registrert geotekniske grunnundersøkelser nær eiendommen. Rapportene kan gi nyttig kunnskap om grunnen og spare deg for kostnader – be om dem, eller les dem via lenkene i rapporten.

    Hvorfor står dette her?
  • Forurenset grunn i nærheten

    Det er registrert forurenset grunn nær eiendommen. Det betyr ikke at din tomt er forurenset, men tidligere bruk av området kan være verdt å spørre om.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-FORURENSNING-NAER på grunnlag av: Grunnforurensning.

    Miljødirektoratet: forurenset grunn

  • Byggegrense og avkjørsel mot vei

    Det går en offentlig vei tett ved eiendommen. Har ikke planen en egen byggegrense, gjelder 50 meter fra riks- og fylkesvei og 15 meter fra kommunal vei, målt fra veiens midtlinje. Ny eller endret avkjørsel må følge planen; omfatter ikke planen avkjørselen, kreves tillatelse fra vegmyndigheten.

    Hvorfor står dette her?
  • Dette viser ikke kartene

    Undersøk også forhold som ikke finnes i offentlige kartdata: tinglyste rettigheter og heftelser (veirett, bruksrett, servitutter), vann og avløp, overvann og drenering, og nabobebyggelse som er under planlegging.

    Hvorfor står dette her?

    Utløst av regel R-IKKE-I-KARTENE på grunnlag av: eiendommens beliggenhet.

    Kartverket: Eiendomsregisteret (grunnbok og matrikkel)

Spørsmål du kan stille

Spørsmål til kommunen

  • Krever kommunen geoteknisk vurdering for tiltak på eiendommen?
  • Er det kjent kvikkleire i området, og stilles det krav til geoteknisk vurdering ved tiltak?
  • Hvilke planer gjelder for eiendommen, og hva sier planbestemmelsene om utnyttelse, høyder og byggegrenser?
  • Er det planarbeid i gang som berører eiendommen eller naboområdet?
  • Hvor går byggegrensen mot veien, og er avkjørselen godkjent?
  • Hva betyr vernestatusen for kulturminnet på eiendommen for riving, ombygging eller nye bygg?
  • Er grensene for eiendommen målt opp, og hva koster en grensepåvisning?
  • Er eiendommen tilknyttet offentlig vann og avløp, eller hva kreves for tilknytning?

Spørsmål til geotekniker eller annen fagkyndig

  • Hva sier grunnundersøkelsene i nærheten om grunnen under eiendommen, og trengs nye boringer?
  • Kan grunnundersøkelsene i nærheten brukes for mitt tiltak, eller trengs nye?

Spørsmål til selger

  • Er det målt radon i huset, og hva viste målingen?
  • Er det tinglyste rettigheter, veirett eller avtaler som gjelder eiendommen?

Manglende eller usikre data

  • FlomsonekartOmrådet er ikke kartlagt i dette datasettet.
  • Faresoner for skred i bratt terrengOmrådet er ikke kartlagt i dette datasettet.
  • ReguleringsplanerVi viser foreløpig ikke plandata fra Nasjonal arealplanbase automatisk, fordi vilkårene for slik bruk ikke er avklart med Direktoratet for byggkvalitet – se gjeldende reguleringsplan og kommuneplan i kommunens planinnsyn.

Kilder og metode

Datasett i rapporten

DatasettEierLisensHentet
FlomsonekartNVENLOD 2.07. nov. 2026
Aktsomhetskart for flomNVENLOD 2.07. nov. 2026
Elvenett (ELVIS) og InnsjødatabasenNVENLOD 2.07. nov. 2026
SikringstiltakNVENLOD 2.07. nov. 2026
Faresonekart for skred i bratt terrengNVENLOD 2.07. nov. 2026
Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskredNVENLOD 2.07. nov. 2026
Faresoner for kvikkleireNVENLOD 2.07. nov. 2026
Aktsomhetskart for kvikkleireskredNVENLOD 2.07. nov. 2026
Skredhendelser (nasjonal skredhendelsesdatabase)NVENLOD 2.0 og Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0 NO)7. nov. 2026
Aktsomhetskart for radon (versjon 2, 2026)NGU og DSANLOD 2.07. nov. 2026
Mulighet for marin leireNGUNLOD 2.07. nov. 2026
Løsmassekart (detaljert, lokalt og regionalt)NGUNLOD 2.07. nov. 2026
Berggrunnskart N50 og N250NGUNLOD 2.07. nov. 2026
NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelserNGU (data fra oppdragsgivere og konsulenter)NLOD 2.07. nov. 2026
GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase (brønner)NGUNLOD 2.07. nov. 2026
GrunnforurensningMiljødirektoratetNLOD 2.07. nov. 2026
NaturvernområderMiljødirektoratetNLOD 2.07. nov. 2026
Kulturminner (Askeladden)RiksantikvarenNorsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.07. nov. 2026
Stormflo og havnivåKartverketNorsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.07. nov. 2026
Høydedata – terrengmodell (DTM 1 m)KartverketCC BY 4.07. nov. 2026
Middel høyvann – dagens kystkontur (datasettet Stormflo og havnivå)KartverketNorsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.07. nov. 2026
Nasjonal vegdatabank (NVDB) – vegnettStatens vegvesenNorsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.07. nov. 2026
Nettanlegg (transmisjons- og regionalnett)NVENLOD 2.07. nov. 2026
Jernbane – BanenettverkBane NORNorsk lisens for offentlige data (NLOD) 1.07. nov. 2026

Eiendom, adresser og kommune: Kartverket (CC BY 4.0). Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av NVE, NGU, Miljødirektoratet og andre offentlige etater. Tomteradar har sammenstilt og bearbeidet dataene (overlapp, avstander, oppsummering). Etatene har ikke vurdert eller godkjent rapporten.

Slik er rapporten laget

  • Vi har sjekket hele eiendommen slik den er registrert i Kartverkets eiendomskart (1 teig). Grensene i eiendomskartet kan avvike fra de faktiske grensene.
  • «Registrert treff» betyr at et område i datasettet overlapper eiendommen. Andelen er regnet ut fra kartdataene.
  • «Registrert i nærheten» betyr at noe er registrert innenfor søkeavstanden som står ved funnet, men ikke på eiendommen.
  • «Ingen registrerte treff» betyr at datasettet dekker området uten registreringer på eiendommen – ikke at det ikke finnes risiko.
  • «Ikke kartlagt her» og «Mangler data» betyr at datasettet ikke dekker området, eller at kilden ikke svarte.
  • Konklusjonene kommer fra navngitte regler som peker på hva som bør undersøkes. Ingen regel konkluderer med at et tiltak er tillatt.
  • Rapporten er en oversikt over registrerte offentlige data. Den er ingen juridisk eller geoteknisk vurdering, og den erstatter ikke grunnundersøkelser eller svar fra kommunen.

Laget 7. november 2026 kl. 20:38 · Rapport-ID Eksempel