Slik finner du gårds- og bruksnummer for en adresse

Skriv adressen i søkefeltet øverst på siden og velg riktig treff. Tomtesjekken viser kommunen med kommunenummer, gårds- og bruksnummeret, festenummeret hvis adressen ligger på en festetomt, og adressene som er knyttet til eiendommen. Bor du i en seksjonert bolig, se hvor du finner seksjonsnummeret.

Du kan også søke på numrene. Skriv kommunenavnet foran eller bak numrene, med skråstrek mellom gårds- og bruksnummer, eller skriv kommunenummeret, en bindestrek og numrene: kommunenummer-gnr/bnr. Du kan også skrive «gnr.» og «bnr.» foran tallene. Slik finner du også eiendommer som ikke har adresse.

Hos Kartverket kan du søke på adresse eller gårds- og bruksnummer i Eiendomsregisteret. Numrene står også øverst på grunnboksutskriften for eiendommen.

Det fulle nummeret kalles matrikkelnummer og skrives kommunenummer-gnr/bnr/fnr/snr. Festenummer og seksjonsnummer tas bare med når eiendommen har dem, og har den seksjonsnummer, men ikke festenummer, står festenummeret som 0.

• Kommunenummer (knr.) har fire sifre, med 0 foran når det trengs, som 0301 for Oslo. De to første sifrene er fylkesnummeret.
• Gårdsnummer (gnr.) og bruksnummer (bnr.) kommer fra systemet som ble innført for eiendommer på landet i 1863–83: gårdene fikk gårdsnummer, og brukene under dem fikk bruksnummer. Byene fikk samme system i 1980, og i dag gjelder det alle eiendommer i Norge. Det er kommunen som tildeler nye numre, for eksempel når en tomt skilles ut og får eget bruksnummer.
• Festenummer (fnr.) tildeles når en del av en grunneiendom leies bort (festes) og arealet måles opp som egen festegrunn. Festegrunnen beholder gårds- og bruksnummeret til hovedeiendommen.
• Seksjonsnummer (snr.) tildeles når en eiendom seksjoneres, slik at hver eierseksjon får eget nummer i tillegg til eiendommens gårds- og bruksnummer. Det gjelder i hovedsak rekkehus, blokker og andre leilighetskomplekser.

Grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom og jordsameie er alle egne enheter i matrikkelen. Borettslagsandeler får derimot ikke eget gårds-, bruks- eller seksjonsnummer, og bruksenhetsnummeret på en leilighet, som H0102, er noe annet enn gårds- og bruksnummeret.

Gårds- og bruksnummeret alene er ikke nok. Det er kommune-, gårds- og bruksnummer til sammen som er eiendommens unike identitet, og samme gårds- og bruksnummer kan finnes i flere kommuner.

Kommunenavnet er heller ikke alltid entydig. Det finnes to kommuner som heter Våler, i Østfold og Innlandet, og to som heter Herøy, i Møre og Romsdal og Nordland. Kommunenummeret skiller dem.

Kommunenummeret kan også endre seg. Da fylker ble delt 1. januar 2024, fikk alle kommunene i disse fylkene nytt nummer, fordi fylkesnummeret utgjør de to første sifrene. Halden gikk for eksempel fra 3001 til 3101. Papirer fra før 2024 kan derfor ha et kommunenummer som ikke lenger brukes. Under grunndata på grunnboksutskriften ser du om det er gjort endringer i forbindelse med kommuneendringer.

En adresse og en eiendom er ikke alltid det samme:

• Ingen adresse. Ikke alle eiendommer har vegadresse. Da søker du på gårds- og bruksnummeret.
• Matrikkeladresse. I enkelte kommuner brukes gårds- og bruksnummeret stedvis som adresse.
• Flere adresser. Én eiendom kan ha flere adresser.
• Flere teiger. En eiendom kan bestå av flere adskilte arealer, kalt teiger.
• Festetomt. Adressen kan være knyttet til en festegrunn i stedet for hele grunneiendommen. Er festet registrert som et punktfeste, har det ikke noe avgrenset areal i matrikkelen.
• Leilighet i seksjonert bygg. I Kartverkets adressedata er adressen knyttet til grunneiendommen eller festegrunnen, ikke til seksjonen, så et adressesøk gir gårds- og bruksnummeret for hele eiendommen. Seksjonsnummeret står på grunnboksutskriften. En seksjon uten registrert eksklusivt uteareal har ikke eget areal i matrikkelen.

Grensene i eiendomskartet er lagt inn ut fra dokumentasjonen som fantes da de ble registrert, så nøyaktigheten varierer mye. Eldre grenser fra før 1980 utenfor byer og tettsteder kan ha svært varierende nøyaktighet og er som oftest ikke målt inn med koordinater. Grenser fra etter 1980 er som regel målt inn med god nøyaktighet, i byer og tettsteder også grenser fra etter 1965.

Mot vei, vassdrag, vann og sjø brukes ofte hjelpelinjer der grensen er ukjent. De er ikke eiendomsgrenser, og noen eiendommer mangler avgrensning i kartet helt. Kartverket klassifiserer også teigene grovt med et trafikklys: grønt er ok, gult betyr at grensen bør sjekkes, og rødt betyr store mangler.

Arealet beregnes ut fra de registrerte grensene. En arealmerknad betyr at minst én grense er registrert med usikkerhet, og da er arealet usikkert eller kan ikke beregnes.

Mener du at en grense er feil, er hovedregelen at det gjennomføres en oppmålingsforretning, som bestilles hos kommunen og koster gebyr. Den som er tinglyst eier eller fester, kan kreve grensene klarlagt. Blir partene ikke enige, markeres grensen som omtvistet eller usikker, og saken må eventuelt avgjøres i forliksrådet, jordskifteretten eller de ordinære domstolene.

• Eiendomsregisteret er Kartverkets visningstjeneste for opplysninger fra matrikkelen. Du kan søke på adresse eller gårds- og bruksnummer, og logger du inn med ID-porten, ser du alt som er registrert om dine egne eiendommer. Den åpne visningen er ikke like detaljert som et matrikkelbrev. Den gamle adressen seeiendom.kartverket.no sender deg dit.
• Matrikkelbrev er en attestert utskrift av alle registrerte opplysninger om eiendommen, også bygninger og adresser. Det bestilles fra kommunen og koster gebyr. At det er attestert, betyr at det stemmer med matrikkelen, ikke at kommunen går god for at alle opplysningene er riktige.
• Grunnboksutskrift viser tinglyst eier (hjemmelshaver), heftelser som veiretter og pant, og grunndata om når eiendommen ble opprettet og hvilken eiendom den kommer fra. En bekreftet utskrift fra Kartverket koster 260 kroner (2026).

Du trenger gårds- og bruksnummeret ved kjøp og salg av eiendom, når du skal tinglyse dokumenter, og når du vil se hva som er tinglyst på en eiendom. Kommunen bruker opplysningene i matrikkelen blant annet når den behandler byggesøknader, og når den beregner eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr.

Vurderer du en tomt, er numrene inngangen til resten av undersøkelsene. Se slik finner du reguleringsplanen for en eiendom, hvor nær vei, nabo og sjø du kan bygge og sjekklisten før du kjøper tomt.

Det gratis tomtesøket viser eiendommen med kommune og kommunenummer, gårds- og bruksnummer med eventuelt feste- og seksjonsnummer, adressene og tomtearealet beregnet fra eiendomskartet. Arealet er ikke det arealet som er ført i matrikkelen. Består eiendommen av flere teiger, er alle med, både i kartet og i rapporten.

Eiendomssiden sier også fra når Kartverket har markert grensene med gult eller rødt, og når vi ikke fant noen teig i eiendomskartet. Da gjelder rapporten bare et punkt, ikke hele tomten. For en seksjon gjelder rapporten hele tomten til sameiet, og for et festenummer uten egen teig gjelder den hele grunneiendommen.

Deretter følger åtte sjekker mot offentlige kart for flom, skred, kvikkleire, radon og grunnforurensning. Den utvidede rapporten (199 kr) legger til flere datasett, blant annet avstand til sjøen, nærmeste offentlige vei, terrenghøyde og kulturminner, med kildeliste og PDF. Se eksempelrapporten. Tomteradar viser ikke eiere eller tinglyste heftelser. Dem finner du i grunnboken.