Hensynssoner: hva H310, H320, H570 og de andre kodene betyr

Arealformålet sier hva arealet skal brukes til, for eksempel bolig. Hensynssonen viser hensyn og begrensninger som gjelder i tillegg, uansett formål. Sonene finnes både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner. Sonene i kommuneplanen skal legges til grunn når det lages en reguleringsplan.

I plankartet er sonene tegnet med skravur, som skråstreker eller rutenett, oppå arealformålet. En sone kan gå over flere arealformål, og flere soner kan gjelde samme sted. Loven har disse typene:

• sikrings-, støy- og faresoner
• særlige krav til infrastruktur
• særlige hensyn, for eksempel til landbruk, friluftsliv, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø
• båndlegging etter plan- og bygningsloven eller en annen lov
• felles planlegging, fortetting, omforming og fornyelse
• grunneierfinansiering og flytting av infrastruktur (fra 1. juli 2025)
• eldre reguleringsplan som fortsatt skal gjelde uendret

Navnet på en hensynssone består av bokstaven H, en kode på tre sifre, en understrek og et løpenummer:

• H viser at det er en hensynssone.
• Koden sier hva slags sone det er. Første siffer viser gruppen: 1 sikring, 2 støy, 3 fare, 4 infrastruktur, 5 særlige hensyn, 7 båndlegging, 8 felles planlegging og grunneierfinansiering og 9 eldre reguleringsplan som skal gjelde.
• Løpenummeret etter understreken skiller sonene av samme type i planen og viser til bestemmelsen for akkurat den sonen.

Nummeret er planens eget, og hver type nummereres fra 1, så én plan kan ha både H310_1 og H570_1. Soner med samme kode kan ha helt ulike regler. I departementets veileder er H310_1 et eksempel på påvist skredfare der boliger ikke er tillatt, mens H310_3 er mulig fare som skal kartlegges når området reguleres.

Planer vedtatt etter plan- og bygningsloven fra 1985 kan bruke andre betegnelser enn H-kodene.

Navnene står i kart- og planforskriften, og kodene i produktspesifikasjonen for arealplaner og kodelisten departementet viser til. Tabellen viser et utvalg. «Kort forklart» er vår forenkling, og det er bestemmelsene i planen som gjelder.

De andre kodene er:

• sikring: H120 område for grunnvannsforsyning, H190 andre sikringssoner
• støy: H230 stille områder (grønn sone), H290 andre støysoner
• fare: H350 brann- og eksplosjonsfare, H360 skytebane, H380 sone for militær virksomhet, H390 annen fare
• infrastruktur: H410 krav vedrørende infrastruktur, H430 rekkefølgekrav infrastruktur, H440 rekkefølgekrav samfunnsservice, H450 rekkefølgekrav grønnstruktur
• særlige hensyn: H510 landbruk, H520 reindrift, H530 friluftsliv, H540 grønnstruktur, H550 landskap, H580 randområder til nasjonalpark eller landskapsvernområde, H590 mineralressurser
• båndlegging: H720 etter lov om naturmangfold, H735 etter markaloven, H740 etter andre lover, H750 avkjøringsklasser etter vegloven
• felles planlegging: H810 krav om felles planlegging, H820 krav om fortetting, omforming og fornyelse
• grunneierfinansiering mv.: H860 krav om flytting av infrastruktur

Eldre planer kan også ha koder som er trukket tilbake, som H830 fornyelse.

Flom og skred (H310 og H320). NVE ber kommunene markere både aktsomhetsområder (mulig fare) og fareområder (reell fare) i kommuneplanen, med H320 for flom og H310 for skred i bratt terreng. I reguleringsplaner ber NVE om at faresoner for kvikkleireskred også markeres som H310. I tillegg gjelder kravene til sikkerhet mot flom og skred i byggteknisk forskrift, og det kan bare bygges der sikkerheten er tilstrekkelig. Se guidene om flomfare, skredfare og kvikkleire.

Støy (H210 og H220). Bestemmelsene kan for eksempel tillate bygging på vilkår av at det er gjennomført støyskjerming.

Høyspent (H370). Restriksjonene står i bestemmelsene til sonen. I tillegg krever forskriften om elektriske forsyningsanlegg at luftledninger har tilstrekkelig avstand til omgivelsene, og ledningen kan ha et byggeforbudsbelte fra konsesjon og ekspropriasjon eller avtale med grunneierne. Spør ledningseieren hvor bredt det er.

Kulturmiljø og kulturminner (H570 og H730). I en reguleringsplan kan bestemmelsene sikre verneverdier i bygninger og kulturmiljøer, for eksempel fasade, materialbruk og interiør. I kommuneplanen kan H570 ha retningslinjer, for eksempel om at kulturmiljøet skal kartlegges. H730 viser et område som er båndlagt, eller skal båndlegges, etter kulturminneloven. Da kan du trenge uttalelse eller tillatelse fra kulturminnemyndigheten.

Vei og frisikt (H130 og H140). Byggegrensen langs vei, jernbane eller flyplass kan være vist som H130, og da står restriksjonene i bestemmelsene. Se byggegrenser mot vei, nabo og sjø. Ligger en frisiktsone (H140) på tomten, sjekk i bestemmelsene hva du kan ha der, for eksempel hekk eller gjerde.

Koden sier hva slags sone det er, men ikke hva du har lov til. Det står i bestemmelsene og eventuelle retningslinjer til sonen.

• Bestemmelser er rettslig bindende, også for private. Det du bygger, også det du kan bygge uten å søke, kan ikke være i strid med dem.
• Retningslinjer er ikke rettslig bindende i enkeltsaker, men de gir føringer for videre planlegging og for kommunens saksbehandling etter andre lover. I kommuneplanen kan soner for særlige hensyn, som landskap og kulturmiljø, få retningslinjer, men andre bestemmelser i planen kan gjelde samme område.
• Andre lover kan også gjelde, for eksempel byggteknisk forskrift og kulturminneloven.

Vil du gjøre noe bestemmelsene ikke åpner for, må planen endres eller kommunen gi dispensasjon. Se dispensasjon og planendring. Det er kommunen som avgjør.

Alle har rett til å se kommunens planregister gratis, og kommunen skal gjøre det søkbart på nett. Registeret skal også ha hensynssonene med bestemmelser og retningslinjer.

1. Søk opp eiendommen i kommunens planinnsyn med adresse eller gårds- og bruksnummer. Se slik finner du planen i planinnsyn.
2. Se på både reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel, siden begge kan ha hensynssoner.
3. Finn sonenavnet, for eksempel H570_1, i plankartet eller tegnforklaringen.
4. Åpne bestemmelsene og finn avsnittet med samme sonenavn. Les også retningslinjene, hvis planen har dem.
5. Spør kommunen hvis noe er uklart, for eksempel om faren i en faresone er utredet.

Eldre planer kan mangle, fordi kommunen selv bestemmer om planer vedtatt før 2010 skal føres inn i planregisteret. Se gamle reguleringsplaner som ikke finnes digitalt.

Det gratis tomtesøket viser eiendommen med adresse, gårds- og bruksnummer og kommune, grensen i kartet, beregnet tomteareal og hvilke data som finnes for den. Har tomten ingen adresse, kan du finne den i kartet.

Funnene står i tomterapporten (199 kr), blant annet flom, skred og kvikkleire fra NVEs kart, registrerte kulturminner og verneområder, og høyspentledninger i transmisjons- og regionalnettet, men ikke lokale strømlinjer. Dette er offentlige kart og registre, ikke hensynssonene i kommunens plan, og de sier ikke hva planen tillater.

Tomterapporten viser foreløpig ikke reguleringsplanen eller hensynssonene i den. Den lenker til kommunens planinnsyn og viser planarbeid som er varslet ved eiendommen. Tomteradar er ikke en fagkyndig vurdering. Se eksempelrapporten.