Forurenset grunn: slik sjekker du om tomten er registrert

Grunnforurensning er Miljødirektoratets oversikt over eiendommer i Norge med påvist forurensning i grunnen eller mistanke om det. Du finner kart og søk på grunnforurensning.miljodirektoratet.no. Registreringene kalles lokaliteter, og typene omfatter blant annet forurenset grunn, industri og næring, deponier, skytebaner, skipsverft, forsøpling, krigsetterlatenskaper og forurensede sedimenter.

Kommunen skal sørge for at data fra saker om graving og bygging i forurenset grunn blir rapportert til databasen. Ifølge Miljødirektoratet overføres opplysningene også til matrikkelen, det offisielle eiendomsregisteret.

Når du leser kartet, må du ha med deg disse forbeholdene:

• At ingenting er registrert, betyr ikke at grunnen er ren. Databasen viser lokaliteter som er kjent, og Miljødirektoratet skriver at ny kunnskap stadig avdekker flere områder med forurenset grunn. Skal du bygge, skal det uansett undersøkes om det finnes forurenset grunn.
• Avgrensningen kan være omtrentlig. Noen lokaliteter er tegnet som en flate på bare noen få kvadratmeter. En så liten flate viser ikke nødvendigvis hvor stort område som er berørt, så les faktaarket for lokaliteten.
• Lokaliteter blir ikke slettet. Viser dokumentasjon at det ikke er forurensning over normverdiene, kan lokaliteten få påvirkningsgrad 1. Da forsvinner merknaden i matrikkelen, men lokaliteten blir stående i databasen.

En lokalitet kan være delt i flere delområder, og hvert delområde har sin egen påvirkningsgrad. Dette er Miljødirektoratets koder og tekster:

• 1 – Lite eller ikke forurenset, ikke behov for tiltak uansett arealbruk. Det trengs ingen begrensninger på hvordan området brukes.
• 2 – Akseptabel tilstand med dagens arealbruk. Tilstanden er godtatt så lenge området brukes som i dag.
• 3 – Ikke akseptabel tilstand og behov for tiltak.
• X – Mistanke eller lite informasjon om forurensning eller deponering av avfall, oppfølging uavklart. X er altså ingen vurdering av hvor forurenset grunnen er, men betyr at saken ikke er avklart.

Grad 2 krever oppmerksomhet hvis tomten skal brukes til noe mer følsomt enn i dag, for eksempel bolig. Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser går fra 1 (meget god) til 5 (svært dårlig), og hva som kan aksepteres, avhenger av arealbruken. I boligområder er tilstandsklasse 1–2 akseptabelt i toppjorda (den øverste meteren) og 1–3 dypere ned. Klassene er veiledende, og jord til dyrking av grønnsaker er ikke dekket. I områder for næringsvirksomhet godtas tilstandsklasse 1–3 også i toppjorda, så et område som er akseptabelt som næringsareal, kan trenge tiltak før det kan brukes til bolig.

Registreringen viser også status i saken, fra «Uavklart» og «Undersøkelser igangsatt» til «Tiltak gjennomført» og «Avsluttet», og hvilken myndighet som følger den opp, for eksempel kommunen eller statsforvalteren. Lokalitetene har faktaark hos Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet trekker fram bransjer der sannsynligheten for å forurense grunnen kan være høy: skipsverft, galvaniske bedrifter, gruver, brannøvingsfelt, gartnerier og bensinstasjoner. Skytebaner har ofte tungmetaller fra ammunisjon i grunnen, tidligere branntomter kan være forurenset, og før var det ikke uvanlig å fylle igjen byggegroper med avfall. DiBK nevner sentrale byområder og områder ved nedlagte avfallsanlegg og industritomter som typiske steder der det er mistanke om forurenset grunn.

Miljødirektoratet lister også opp steder der det kan være naturlig å undersøke grunnen:

• eiendommer som er brukt til industri eller avfallshåndtering
• eiendommer der det er gjort flere riving- og rehabiliteringsarbeider
• eiendommer med restforurensning etter tidligere opprydding
• eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms for forurensede eiendommer
• eiendommer med alunskifer i grunnen
• eldre og sentrale deler av byer

Også fyllmasser kan være forurenset. Reglene om graving i forurenset grunn gjelder blant annet der det finnes tilkjørte forurensede masser, og i eldre og sentrale deler av de større byene er jord og fyllmasser ofte gjenbrukt flere ganger. NGUs løsmassekart viser hvor det er kartlagt fyllmasse, se guiden om grunnforhold.

Mange huseiere hadde oljetanken gravd ned utenfor huset, og mange av tankene ble installert på 1960- og 1970-tallet. Forbudet mot å fyre med mineralolje for å varme opp bygninger trådte i kraft 1. januar 2020, men mange tanker ligger fortsatt i bakken. Tankene ruster, og lekkasjer kan forurense grunnen og vannressurser og skade inneklimaet i huset.

• Nedgravde tanker knyttet til oljefyr som er omfattet av forbudet, regnes i utgangspunktet som ute av bruk fra 2020.
• Kravene i forurensningsforskriften kapittel 1 gjelder bare der kommunen har vedtatt dem i en lokal forskrift. Da skal en tank som ikke lenger brukes, som hovedregel tømmes og graves opp, men kommunen kan i særlige tilfeller tillate at den rengjøres og fylles med sand eller grus. Forskriften gjelder i utgangspunktet tanker over 3200 liter, men kommunen kan ta med mindre tanker.
• Uten lokal forskrift gjelder plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning. Miljødirektoratet anbefaler også da at tanken tømmes og graves opp.
• En tank som er «fyrt tom», inneholder i snitt 100 liter restolje per kubikkmeter tankvolum, og det kan ligge oljesøl under tanken fra tidligere lekkasjer.
• Eieren eller brukeren av tanken er i utgangspunktet ansvarlig for at den er i forsvarlig stand og for forurensning fra den, også når forurensningen sprer seg til naboeiendommer. Kommunen er myndighet, og akutt forurensning skal varsles til brannvesenet.

Spør selgeren om eiendommen har hatt oljefyr, om det ligger en tank i bakken, og om det finnes dokumentasjon på at den er tømt, rengjort og gravd opp. Lokale forskrifter krever at opplysninger om tanken registreres, så spør også kommunen.

Byggteknisk forskrift (TEK17) § 9-3 krever at det ved planlegging av byggverk undersøkes om det finnes forurenset grunn. Forurensningsforskriften kapittel 2 stiller i tillegg egne krav ved graving. Kapitlet gjelder ved terrenginngrep – graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep i grunnen – i områder der det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, der det er kjørt på forurensede masser, eller der det av andre grunner er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Reglene gjelder også for graving som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Pliktene ligger på tiltakshaver, det vil si den som terrenginngrepet gjøres på vegne av. Gangen er slik:

1. Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn der det skal graves. Er det grunn til å tro det, skal det gjøres undersøkelser som minst avklarer om normverdiene i forskriften er overskredet.
2. Er grunnen forurenset, skal det lages en tiltaksplan. Den sendes kommunen, sammen med byggesøknaden hvis tiltaket er søknadspliktig.
3. Kommunen må godkjenne planen før arbeidet starter. Godkjenningen fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige.
4. Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg.

Oppdages forurensning først etter at gravingen er i gang, skal arbeid som kan spre den, stanses straks. Kommunen er myndighet i disse sakene, og statsforvalteren er klageinstans. Miljødirektoratet har ingen godkjenningsordning for konsulenter innen forurenset grunn, men kommunen kan bestemme at undersøkelsene og tiltaksplanen skal gjøres av et foretak med særlig faglig kompetanse.

Avhendingslova gjelder også når du kjøper tomt. Eiendommen har en mangel hvis du ikke har fått opplysninger om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få, så sant man kan gå ut fra at det har påvirket avtalen. Samtidig kan du ikke gjøre gjeldende som mangel noe du kjente eller måtte kjenne til, for eksempel fordi det gikk tydelig fram av salgsdokumentene. En registrering i Grunnforurensning bør du derfor avklare før du byr.

Spør selgeren:

• Hva har eiendommen vært brukt til tidligere, og hva lå her før dagens bebyggelse?
• Er det kjørt på fyllmasser, og vet du hvor de kom fra?
• Har det vært oljefyr, og ligger det en tank i bakken?
• Finnes det miljøtekniske undersøkelser, tiltaksplaner eller rapporter fra tidligere graving?

Spør kommunen:

• Hva er gjort i saken siden lokaliteten ble registrert, og finnes det rapporter?
• Hvilke undersøkelser vil kommunen kreve for det jeg vil bygge?
• Hvilken arealbruk legger kommunen til grunn for tomten?
• Er det registrert en nedgravd oljetank på eiendommen?

Det finnes ingen fast pris for undersøkelser og tiltak. Be gjerne en konsulent anslå omfanget av undersøkelser, tiltaksplan og massehåndtering før du bestemmer deg.

Tomterapporten (199 kr) slår opp eiendommen i Grunnforurensning. Den viser om en registrert lokalitet ligger på eiendommen (treff på eiendommen) eller innen 100 meter (i nærheten, med avstand), eller om det ikke er registrert noe i datasettet. Ved treff og i nærheten ser du navnet på lokaliteten og påvirkningsgraden.

Rapporten viser også detaljene for hver lokalitet: type lokalitet, status i saken, hvilken myndighet som følger den opp, helsebasert tilstandsklasse når den er oppgitt, og lenke til faktaarket hos Miljødirektoratet. Rapporten viser også jordarten fra NGUs løsmassekart, slik at du ser om det er kartlagt fyllmasse, og om berggrunnskartet angir alunskifer. Den avslutter med anbefalte undersøkelser og spørsmål til kommunen og fagfolk.

Vi har ingen opplysninger om nedgravde oljetanker, og Tomteradar kan ikke si om grunnen på en eiendom faktisk er forurenset. Det må avklares med undersøkelser av grunnen. Se eksempelrapporten og hva vi vet om datasettet Grunnforurensning.